Jeg får stadig forespørsler om valper og om når vi skal ha neste kull.- Jeg må presisere at vi har ingen kull planlagt i nærmeste fremtid, beklager. Det krever full oppmerksomhet over lengre tid, og akkurat nå passer det ikke med arbeidssituasjon og familieliv.
Det er for øvrig mange gode oppdrettere av rasen rundt omkring, og jeg kan tipse om flere som har sunne, flotte hunder. Sjekk for eksempel italienerutvalget.no elle søk på FB etter Italiensk Mynde siden. Mange fornøyde IG-eiere som sikkert kan anbefale flere kenneler.



Litt bilder fra fjoråret

 Lillejenta koser seg med Didi, Uma og Ari(fra Didis A-kull)

 

Meg, Peach, Uma, Didi og Stella. Stella hjelper meg å holde orden i rekkene..

 

 Fem haler! 😃

 

Carmen og Uma på Disen gård, 2012.

 

Umas bror Jack, fra White Stripes kullet.

Umas søster Miila (Little Ghost Jolene), fra White Stripes kullet.

 

 

Uma, flyveren!

 

 

 

Man trenger ikke finne opp kruttet på nytt..

Det er så mange kloke mennesker der ute som virkelig har tatt seg bryet med å forstå hundene sine. Og med internett får de delt på visdommen også. :)


http://www.rewardingbehaviors.com/

R.I.P. Spiff ♥

Farvel, min kjæreste "pøbel" Spiff, jentenes lille storebror.

Full av kule triks og sære uvaner, du har lært meg så utrolig mye om hunder, både på godt og vondt. Takk for alle feil du har tilgitt meg. Tålmodigheten min har vokst med deg.

Du ble nesten 12 år, en gammel mann var du blitt. 10 valper etter deg, og enda flere barnebarn, i mange farger og gemytt, men ingen riktig så sprø, morsomme, smarte og irriterende som deg.
Du var ganske frisk i kroppen helt til siste året, hadde litt problemer med ledd og syn på slutten, men ellers ikke noe som tydet på at du var gammel. Særlig ikke ditt sprudlende gemytt! :)
Nesten 12 år med hjertet i halsen for dine eiere, jeg trodde alltid et uhell skulle ta deg tilslutt, og fikk dessverre rett, men ante ikke du skulle ha så flaks, så lenge.

Selv om "alle" andre syntes du var en frekk og overivrig fyr var du alltid min gode gutt.

Jeg savner deg fryktelig!

To valper har reist til sine nye hjem.

To hektiske uker inn i det nye året, nå sitter vi igjen med halvparten av valpene. Først litt oppdatering på de siste ukene.

Uke 1 tok vi bort "gjerdet" rundt valpebingen når noen var hjemme, flyttet avisene mot verandadøra og vi trente mye på lufting slik at de skulle være vant til å gjøre fra seg ute. Takk værgudene for denne milde vinteren. Det at det er litt kaldt ute er egentlig bare bra, så de ikke vandrer avgårde for å utforske verden når vi egentlig bare skal trene dem på å gjøre sitt fornødne. Så fort de har gjort fra seg får de komme inn. Mange korte luftinger, veldig ofte, slik at de har muligheten til å lykkes mange ganger. Ros får de også, ikke for mye for høyt - da glemmer de jo hva de står og holder på med, men selv om de "bare" er valper så ser man tydelig hvilken positiv effekt en blid menneskestemme har på dem.
Vi har også hatt døren på hundekassen stengt om natten siden nyttår omtrent, slik at de må forsøke å holde seg når de sover der inne. Jack var den som pep mest for å komme ut,og han var også den som oftest klarte å gjøre begge deler på en tur om morgenen. De andre måtte gå i to omganger. Jeg sjekker kassa om morgenen, og hvis det er noen uhell der inne skifter og vasker jeg med en gang. Selv om jeg ikke klarer vaske bort alle duftene for en avansert hundenese, så hjelper det at avisene ligger borte ved døren der jeg ønsker de skal markere at de må ut, for der er lukten mye sterkere. Vet ikke hvem av dem det var som skjønte det først, men da avisene bare hadde ligget en halvtime ved døren, første gangen, var det kommet to tissedammer på den uten at jeg hadde fått med meg hvem sine det var. Neste skritt er å ta den helt vekk og ut på terrassen, dette gjør jeg når de alle har skjønt at DETTE er stedet.
Vi har også fortsatt med bilturer denne perioden. Kun en gang en valp har kastet opp, men den hadde da også spist litt lo fra teppet så det ut som. En piper fortsatt litt, tror det er Joey, men vi har nok av tid til å kjøre mer med han før han drar fra oss.

-Lørdag 07.01.12 Fikk Jack og Jolene, som skal hete MiiLa, besøk av sine nye eiere.
-Søndag 08.01.12 Valpene besøkte sin  halvsøster Carma og hennes eiere. Carma var den største tispen fra forrige kullet, ca. 1,7 kg ved 8 ukers alder, nå 34cm høy og akkurat passe tung. Lenge siden hun og Didi har møttes, men så ut til at Carma og Didi kjente hverandre igjen da de hilste på hverandre utenfor, mens valpene lå i reisebagen. Carma syntes det var merkelig å få sitt område invadert av fire små, ville og lekne valper. Hun holdt seg etter hvert i sofaen, som tilskuer på balkongplass, der hun kunne betrakte de små krypene som tilslutt etter mye lek og utforsking, endte opp sovende i hennes(!) kurv.
-Mandag 09.01.12 Minstejenta i huset hadde med seg to femåringer fra barnehagen. De skulle også få møte valpene, som er blitt veldig glad i å hilse på nye mennesker. Med tydelige instruksjoner kan selv barn som ikke er hundevant greie å holde styr på seg når de hilser på valper.
-Tirsdag 10.01.12 Valpene fikk leke med Lego, min onkels Cavalier King Charles Spaniel. http://lego.digitaldias.com/?p=164
-Onsdag 11.01.12 Eldstejenta hadde med seg ei venninne hjem som også fikk hilse på valpene. De ble visst i villeste laget for henne når det var alle på en gang, midt i den verste leke/herje-stunden deres, men Jolene/Miila klarte nok å snu skrekken litt for hun er jo så mild og snill en liten valp. :)
-Torsdag 12.01.12 Tur til veterinæren for chipping og helseundersøkelse attestert med helsebok. Alt vel, friske og fine alle sammen, men vår kjære Joey har ikke tegn på at nøttene har tenkt til å komme ned enda. Vi får krysse fingrene litt til, for han skulle egentlig til avl, men går det ikke så får vi finne en annen løsning på hvem han skal til.
-Fredag 13.01.12 Jolene/MiiLa reiser. Lykke til Mariann og Frank! Håper dere får mange herlige hundestunder fremover med den behagelige lille damen.

-Lørdag 14.01.12 Jack reiser. Lykke til Wenche og Reidar! Håper dere blir like glad i og førnøyd med selvsikre og rolige Jack, som i deres gamle italiener Raff som ble nesten 17 år. Pussig var det også at deres gamle hund hadde samme far som min første italiener!

Vi får ta et valpetreff til sommeren!

Slitsomt å blogge, greit med en pause innimellom...

Vel overstått juleferie!

I romjulen ringte jeg og bestilte time for chipping og generell helsesjekk av kullet hos veterinæren vår. Leste mye på nett først, fra forskjellige veterinærklinikker og hundesideforumer, om rutinene for vaksine og ble veldig forvirret. Ser ut til at rutinene på vaksinering av valper er forandret siden sist vi hadde et kull. Forrige veterinæren vår insisterte på at det beste for valpene var å få full vaksine ved 8 ukers alder. Nå er det ikke lenger slik de vaksinerer så tidlig fordi nyere forskning viser at valpene har nok antistoffer hvis mor har fulgt godkjent vaksineprogram. De fortsetter også etter fødsel å få immunitet mot sykdommer gjennom morsmelken og antistoffene fra mor. (Omtrent som for menneskebabyer altså.)
Vaksine ved 8 ukers alder har vist seg å ha mindre effekt. Rådet er derfor at de skal ha alle vaksiner ved 12 ukers alder. Håper bare ikke dette gjør at flere som skaffer seg hund dropper vaksinen.
Ormekurene jeg har gitt på samme måte som sist kull var ihvertfall godkjent av veterinæren, ved 2, 4, 6, og (snart også ved 8)ukers alder. Valpene får også med seg hver sin lille ormekur-tube, Banminth vet.2,2 % når de forlater Didi. Jeg pleier å kjøpe med fra Sverige, for der har de det på apotek uten resept slik det var her i Norge før. Time hos veterinær fikk vi 12 januar, da er de akkurat 8 uker.

Raketter på nyttårsaften er ofte en plage for mange husdyr. Vi har som regel feiret sammen med andre folk som har hunder. Når hundene har fått siste turen sin for kvelden kan vi sette de sammen i en eller flere kasser, slik de er vant til om natten, pakker disse godt inn i en dyne eller to og setter på litt musikk i rommet der de er. Hvis radio, pass på at det ikke er midnattsmesse eller bare et prateprogram, for det kamuflerer rakettene dårlig. Noen ganger har vi også vært inne og vært sammen med hundene og hatt på musikk, det har også gått bra. Noen hunder kan godt tåle bråket fra fyrverkeri og slikt hvis de er rolige av natur (og eieren er det også), men det beste er vel egentlig om man slipper ta sjansen på at det skal gå bra. Første italieneren min hadde jeg bare hatt en drøy uke før det var nyttårsaften, og hun brydde seg ikke, sovnet i armene mine rett før kl. tolv. Didi liker ikke rakettene, og siden hun oftere sniker seg unna valpene for litt alenetid nå lot jeg henne ligge på sofaen med Spiff, under tre tepper, og det gikk greit. Jeg satte på musikk i stua ca 23:30, valpene fikk et lite varmt måltid servert rett før tolv, og var mer opptatt av mat og musikk enn andre lyder utenfra. Vanligvis får de ikke mat så sent, det var bare for å distrahere dem.

Da er juleferien overstått og vi er tilbake i vanlige rutiner, plusser stadig på noen nye for valpene, som f.eks at de nå sover med kassen stengt og luftes med en gang de begynner å våkne om morgenen. Dette er for å hjelpe dem på vei mot å lykkes i do-treningen. De har vært vant til å gå ut av kassen og finne seg et sted på eller i nærheten av avisene for nattlige utslipp. I tillegg til at jeg ofte har skiftet tepper og slikt i sove-området, har Didi også fjernet flere av uhellene der inne. Nå er de nødt til å holde seg om natten, og ser ut til å fungere godt så langt. Under morgenluftingen er de raske og flinke og får mye ros og får komme inn så fort de har fått gjort begge deler. Regner ikke med de skal være husrene ved overtakelse 8 uker gamle, men hvertfall med godt utgangspunkt for den videre treningen.

En annen ting de har vendt seg til er å ha på halsbånd. Ikke fordi dette er så vanskelig å lære, men for at de skal slippe altfor mange nye ting samtidig når de kommer til nye hjem. Jolene, Uma og Joey fikk prøve halsbånd først, jeg har bare to vanlige halsbånd som er små nok og et hjemmelaget. De "klødde" veldig på dem i ca. 15-20 min., så gikk det greit resten av dagen. Da det ble Jacks tur likte han det ikke og pep og gråt i starten, han brukte litt tid på det gufne båndet. Vi måtte leke med han, fant frem noe godt han kunne tygge på og fikk han til å tenke på andre ting så han glemte båndet. Etterhvert gikk han over til "kløen" han også, og etter noen timer brydde det han ingenting at han hadde det på.
De tures om å ha på bånd annenhver dag, to valper av gangen, og bare når vi får fulgt med på dem. Har sett valper og unghunder før med bittelitt for stort bånd som setter fast framfoten innenfor halsbåndet, da får de fort panikk. Valper ER utforskende og klønete, og havner jo oftere i rare situasjoner. Er blitt mye å passe på her etterhvert, og spesielt når man har flere å følge med på.

Jolene, Uma og Jack. Reisebagen er også fin som lekestativ, i "hengekøyen" på toppen trives de godt.

Om ikke lenge reiser første valp, bare halvannen uke nå, det blir veldig rart når det bare er en igjen, men fint at Didi får trappet ned jobben med dem også. De er villere når de leker, og ordentlig bajaser når de får komme ut fra området sitt. Tryggeste for dem er definitivt ikke å bæres for mye, da kan en valp fort sprelle seg ut av hendene dine og ramle og slå seg. Sett deg heller ned på gulvet, her overfalles man av glade valper og de er helt herlige å leke med. Vi subber mye når de er ute, for akkurat som andunger følger de oss gjerne rundt i leiligheten, her må man snu seg og sjekke terrenget før man tråkker videre...

Joey sjekker om han er høy nok.

Joey vil helst være utenfor med oss, og kommer alltid først frem når jeg roper på dem.

Jack og Joey..

Ser trangt og behagelig ut dette! Foran peisen, så klart.

Her gir Spiff opp...

...

Her har de flyttet ut på stua. Litt bedre plass og andre lyder&bevegelse å venne seg til.

Turen til Hamar i julen gikk strålende! Først fikk de mat, hadde en lang lekestund, drikke hos Didi, alle gjorde fra seg på aviser, og når de begynte å bli søvnige hadde jeg dem i kasse på fanget i varm bil, og så dro vi. Det var en del piping på turen oppover, men bare en av gangen og da fikk den ene komme ut og se seg rundt, sitte litt på et fang og ble strøket på til han/hun roet seg. De siste ti minuttene sov de alle. Dagen etter på vei ned var det mye lettere. Eneste gangen de pep var da vi stoppet for å fylle bensin. Andre juledag kjørte vi tilsammen 45 min., ikke en lyd! Ingen av dem har blitt bilsyke, og hvis man fortsetter å kjøre jevnlig med dem vil de neppe bli det som voksne heller.

Mor med "doggy-bag"...

Andre juledag hilste de på tre andre, voksne italienere, Didis søster, niese og sønn i Oslo. Det gikk kjempefint, de voksne var nesten mer nysgjerrige enn valpene. De bare løp rundt og lekte og utforsket som de pleier. Tror de er klare for en spaniel på besøk snart.

 Matvraket Joey spiser til og med ormekur uten pause!

Jack prøver yoga.

<3

Eller kan man nevne at spesiellt jentene er blitt veldig gode på å finne avisen når de må gjøre fra seg. Jeg vasker og vasker rundt dem slik at de bare finner do-lukten på avisene. Gutta kommer nok etter, når valpene er våkne og aktive bruker vi å løfte dem over på aviser så fort de snuser og gjør tegn på nødvendigheter.  Det Didi ikke rydder opp fjerner vi så fort som mulig. Da de var ute for første gang var det faktisk bare Jack som var så avslappet at han rakk å gjøre fra seg,  de andre syntes det var rufsevær og ville helst plukkes opp. Fint det fortsatt er ganske mildt, for da blir det mange korte turer ut på terrassen hver dag.

Støvsuger, bil og annet...

Nå er det klart at Mini-D, som skal hete Uma, blir her hos oss. Det var kjærlighet ved første øyekast fra barna her, og jeg ønsket meg tispen som viste tegn til å bli størst.
Den lille grå tispen Jolene, som ikke helt er blitt bestemt navn på enda, skal til Mariann og Frank i Oslo.
Det var ikke lett å velge hvem som skulle få henne, da alle tre som ønsket henne mest hadde vært trygge hjem å sende henne til, det måtte bare bli førstemann til mølla. Jeg håper dere andre er heldige og finner DERES italienerjente snart!
Joey og Jack er fortsatt ledige! Fortell gjerne litt om dere selv og hva slags hjem dere kan tilby valpen om dere tar kontakt, jeg ønsker kun seriøse henvendelser.


Her har vi trappet opp bil-tilvenningen, og nå må vi bare fortsette for vi skal kjøre i en time på julaften.
Vi startet med å venne dem til bil-kassa, den de skal fraktes i. Den sto ved siden av det vanlige buret  i flere dager til alle valpene syntes det var greit å gå ut og inn av den. De riktig koste seg der inne, og lå ofte alene i den og sov, helt frivillig. Når det trinnet var bestått ble de båret litt rundt i den, her inne, så ut i bilen, så i bilen med motoren på, og nå har vi hatt noen korte turer rundt nabolaget, den lengste 5 min, og de ser ut til å synes dette går helt greit. Joey til og med sovner tungt inni der. Det har vært noen få pipelyder, men svært bra så langt. Uma titter nysgjerrig ut av åpningen hele tiden. Didi er med og sitter inntil åpningen på kassa. Grunnen til at vi bruker så liten kasse enda er fordi da holder de bedre på varmen der inne. Har tepper både inni og utenpå. Tenker at vi drar rett etter frokost og lekestunden om morgenen så sover de nok mesteparten av turen.

Støvsugeren ser også ut til at de bryr seg mindre om nå, den ligger der inne av og til (stille), og foreløpig mens jeg støvsuger rundt kassa har jeg den på minst bråkete styrke og motor-delen står rett utenfor kjøkkendøren. Det går fint dette. Det hjelper selvfølgelig at Didi ikke bryr seg om den heller, de er ganske trygge, for mamma er jo rolig hele tiden.

Kjøkkenet er et bra sted å ha dem nå, synes jeg, med alle rare lyder fra vaskemaskin, springen, vannkoker, kjeler/stekepanner, kjøleskap, andre skap og alle som går ut og inne der rundt måltidene..
Valpene leker litt med bestefar Spiff hver dag, og det er helt klar forskjell på når guttene hilser på han. De er mye mer interessert i hannen enn jentene. Jack ser ut som han måler seg litt, og Spiff vet ikke helt hva han skal gjøre for å få leke med de små rare. Han inntar leke-positur og venter spent hva de "svarer" med...
Blir spennende å se når de får møte andre hunder etterhvert.

Det meste går fort fremover nå, og valpene er fantastisk morsomme å ha her, glade og lekne som de er. Joey har vist seg å være sjarmøren i gjengen, han elsker å kose og er veldig kontaktsøkende og livlig når det kommer besøk på kjøkkenet. Tar livet som det kommer, vil være med på alt, og jeg tror han kunne blitt en fin førsteganghund. Jolene, som nå er minst, har blitt mye mer sosial, ser ut som hun bare måtte observere litt før lekelysten tok overhånd. Etter mange positive turer utenfor har hun skjønt at livet er mer enn mamma... Jack er en selvsikker fyr, med mye mot og nysgjerrighet, og utrolig søt der han går rundt som en liten araberhest, han er så herlig når han ligger fanget og blir kost på magen. Uma (etter Uma Thurman, så klart) er ganske frekk og tøff, lenge siden jeg har sett en så tøff tispevalp. Tror vi får en liten utfordring her, men jeg gleder meg, for jeg tror Didi har godt av litt dameselskap i årene fremover, og Spiff kan jo ikke vare evig :(

Ikke sikkert jeg rekker blogge mer før ribbe, kalkun og annet godt er fortært, gaver delt ut og åpnet,
derfor vil vi ønske dere alle..

..en riktig God Jul!

"Who's your daddy?"

Har blitt spurt av flere om Stefan, pappaen til valpen. Selv om bloggen hans ikke er aktiv ligger det masse bilder og innlegg her..
http://stefanitalienskvinthund.blogg.se/

Link også til SKKs database, fyll ut navn; Skogsville's One White Stripe, ikke glem den lille apostrófen, at det er hannhund og hvilken rase; italiensk vinthund.
http://kennet.skk.se/hunddata/Hund_sok.aspx trykk på registreringsnr og så stamtavla.

Didis stamtavle kan man finne på NKKs Dogweb, dessverre må man være medlem for å få tilgang, men denne stamtavlen er mer utfyllende og riktig enn den som ligger på italienerutvalget sine sider. Link til disse ligger nederst på bloggen her.

Litt av hvert fra sykesengen.

(Mens jeg venter på at influensa og ørebetennelse skal gi slipp på meg, går tiden fortere om man har noe å gjøre...)

Jeg har hatt italiener i 18 år, og mange jeg kjenner har etterhvert også falt for disse små hundene.

Mitt første møte med en italiener imponerte meg ikke akkurat, enda jeg ønsket meg hund. Jeg husker jeg tenkte "pinnedyr" og dømte raskt, kun basert på utseendet. Etter noen få møter til var jeg helt solgt, for et fantastisk stilig vesen, det ville jo passet meg perfekt med en slik liten hund, dårlig plass som jeg hadde og hele tiden på farten.

Lille julaften '94, fikk jeg min første italiener Cirka, og hun var virkelig den perfekte hund, selv om hun åpenbart ikke hadde utstillingspotensiale. Hun var med meg overalt, var en ganske åpen og rolig hund, hilste pent og ble venn med alle, stakk aldri av, og var så klok og leste nye hunder og mennesker rundt seg på fornuftig måte.

Cirka døde 10 år gammel av en type kreft som spredte seg raskt på tross av medisinering. Jeg tror ikke jeg finner en så nydelig hund igjen, hun er dypt savnet.

Etter å ha hatt noen iggies må man fort innse at de er store personligheter alle som en, ikke vanskelig å bli glad i. Deres tydelige kroppspråk og åpenbare hengivenhet til sine eiere, de morsomme sprellene de finner på og særegenhetene hos hvert individ gjør dem til en spennede rase man ikke blir lei av.

Det er en ganske unik rase, som på tross av sin lille størrelse er svært raske og elegante. Om sommeren ligger de og nyter solen, og er de inne flytter de seg i rommet etter hvor solstrålene treffer. De elsker å løpe når forholdene ligger til rette for det, f.eks. en stor flat gressplen eller en tom fotballbane, og er gjerne med på tur overalt. Vintertid eller når det regner sidelengs gjelder det å bli fort "ferdig" så man kan komme inn i en lun og varm stue igjen, gjerne under et teppe eller på et fang. Dette er ikke rasen som trives best med å holde følge med en skiløper om vinteren, men selvfølgelig fins det individer som også liker og tåler den slags aktiviteter. Gode, nyttige klær med riktig fasong begynner å bli lettere å få tak i også, på nett fins det mange som syr spesiellt til mynder, og noe kan være greit å ha når man må begi seg ut i dårlig vær. Den beste matchen er å ha eiere som ikke er for glad i rufsevær heller. ;)

Jeg ønsker veldig at de fire små til Didi alle skal havne i riktige hjem. At deres fremtidige eiere har satt seg godt inn i hva det vil si å ha ansvaret for en slik liten tass, og at det er hjem med mye omsorg og vilje til å tilpasse seg valpens behov. Hvis du har tenkt på å få deg en valp, fortell gjerne litt om deg selv og familiesituasjonen dere kan tilby valpen. Husk at dette er en hund som kanskje lever i 12-15 år, ofte like lekne og kvikke hele livet, og alltid i behov av en "flokk" rundt seg som bryr seg.

De har allerede vist litt av sine personligheter, men ukene fremover blir spennende og vi håper vi finner en god match til hver av valpene. Det ser ut til at vi selv har forelsket oss i den ene tispevalpen som ligner mest på Didi, så det er nok henne vi beholder. Derfor er hun ikke med på bildene/filmen denne gangen.

Mat, mat, mat...

Valpene får prøve fór.

Siden torsdag har de spist litt hver dag, tørrfór for valper, bløtet i kokende vann, blandet med litt kefir.

De første to dagene ble det bare prøvesmaking for Jack&Jolene, som måtte overtales med mating fra skje og et par fingre. Joey&Mini fikk smaken med én gang og spiste som bare det. Ser det veldig tydelig når man sammenligner vektøkningen på alle fire de siste dagene. Etterhvert har vi øket på litt med mat-mengdene, dette ser de ut til å regulere bra selv.

Første prøvesmak:

Personligheten deres begynner å bli ganske tydelig nå. Det har hele tiden vist seg ganske tydelig at Mini-D og gutta er mer frempå under spisingen, mens Jolene er ganske beskjeden av seg. Hun startet opp som størst, (bra morkake), men er nå iferd med å bli forbigått av Mini-D som var minst.

De går noen turer hele gjengen utenfor kassa hver dag der jeg bare observerer, og blir også tatt ut en og en og for litt kos og for å se hvordan de oppfører seg alene. Da viser det seg mye av det samme som spisingen hele tiden har vist.

• Joey, cremehannen, ser ut til å være ganske rolig og fornøyd uansett hvor han er. Han spaserer og titter nysgjerrig rundt seg, går ut og inn av kassa, og er blitt veldig opptatt av maten. I starten spiste han litt beskjedent, men siste uken har han tatt for seg både av morsmelk og "grøten".
• Jack, den sorte hannen, var førstemann som gikk ut av kassa selv, går lenger unna enn de andre, virker veldig uredd og aktiv, men sier tydelig fra når han er frustrert fordi han ikke finner veien tilbake. Han har hatt størst vektoppgang helt frem til grøten ble servert, og er en sterk og flott hann, veldig leken.
• Jolene, den grå tispen var den siste som våget seg ut av kassa på eget initiativ. Hun har vært beskjeden ved matingen hele tiden, og klønet litt før hun skjønte dette med grøten. Nå virker det som hun liker det. Utenfor kassen søker hun fort et fang der hun kan få sitte og bli kost med, men har begynt å vise interesse for å utforske litt mer nå. Trives best der det er lunt og varmt.
• Mini-D, creme-tispen startet som minst, men har vært ganske aktiv siste uken. Grøten likte hun med en gang. Hun går gjerne en liten tur utenfor og snuser borte ved Didis matfat. Ser misunnelig på gjennom sprinklene når moren spiser. Virker litt frekk og livlig, veldig nysgjerrig på omgivelsene.

Alle valpene er veldig tillitsfulle, kjelne og greie å ta ut og Didi låner dem gjerne bort korte perioder. Vi passer på å hilse pent på Didi før vi "spør" om å låne med oss en valp eller to, tar aldri alle på en gang. Didi sniker seg ofte ut på stua om kvelden og vil ha egentid sammen med oss. Gamle Spiffen (bestfar til valpene) er veldig nysgjerrig på dem, men respekterer Didis område selv om hun ikke er der og passer på hele tiden. Han fikk et par tydelige advarsler fra henne første uken, da han kom inn på kjøkkenet, men etter det ser et ut til at han skjønte tegninga.

Her er litt fóringsbilder fra lørdag...

Tuslende utenfor bingen...

Ble aldri lyst nok til å ta bilder uten blits idag. Derfor filmet jeg litt istedenfor. :)

Den store stelledagen dette: Alle valpene+Didi+Spiff= 24 labber. 108 klør er klippet! +tannpuss på Didi! Flink jeg...

27 grader celsius i bingen. Alt vel.

"Joey" åpnet øynene sine igår, alle de andre er iferd med å åpne dem idag, "Jolene" er sist med sine små mys. Tar bilder av dem (uten blits for å skåne øynene litt i starten) på lørdag formiddag tenker jeg, så får vi se om dagslys fra vinduet er bra nok for kameraet.
Vi har hatt flere besøk av familie og venner de siste ukene, litt for å venne Didi til flere besøk ettersom valpene blir større. Hun er full av instinkter, og vi passer på at hun "godkjenner" de som kommer inn før de får hilse på valpene hennes. Hannhunden Spiff, valpenes bestefar har såvidt fått audiens siste uken på kjøkkenet der Didi passer valpeburet. Alle andre er helt iorden. Didi kommer oftere ut på stuen om kveldene også, hun vil fortsatt ha mye kos og oppmerksomhet fra oss innimellom alt stell og mating av kullet sitt.

Valpene blir bare finere og finere for hver dag, kjenner det blir tøft å skilles fra denne gjengen etterhvert.

En uke gamle, bra vekst på alle.

Alle valpene vokser bra, de veies hver dag. Didi har masse melk, og spiser og drikker trippelt av hva hun vanligvis får i seg. Hun var raskt i fin form etter fødselen. Det er mest kjøtt hun får, rått kjøtt, blandet med noe tørrfór, for valp.
Torsdag 24.11, da valpene var en uke, hadde alle fire omtrent doblet vekten sin!

Her er førstemann "Jack", første dag 197g, så en uke og 383g.

Jolene første dag 206g, så en uke gammel 399g.

Så "Mini-Didi" 154g på fødselsdagen, 328g en uke gammel!

Tilslutt "Joey" 179g første dag, 364g 7 dager gammel.

Didis valpekull nr to er kommet! 17.11.2011

Da er det på tide å vekke bloggen til liv igjen.

Her ser dere hvorfor:

Valpene er etter Didi og faren er denne karen:

Skogsvilles One White Stripe, eller Stefan som han kalles av eieren Veronika. De bor i Gøteborg.
Han er også pappaen til Stellas kull som er omtalt tidligere i bloggen.