Bilder fra i sommer

Hun er helt klart ikke en byjente, men på bondegård i Telemark storkoste hun seg!

Og valper ble det!

Stella fikk tre herlige valper, to jenter som ligner på pappaen i fargene, og en gutt som ligner litt på mammaen, bare lys grå/isabella. (Se bilder av de voksne hundene lenger ned i bloggen) Perfekt fødsel, Stella gjorde alt selv, unntatt veie dem :), så det var bare for Jan å sitte og se på og oppleve...
Gleder oss til å se dem!
Vi gratulerer!!!

Stella har valper i magen..

..(som løper derinne!), og har termin i neste uke, uke 27. Farger som er ventet; sort, grå, isabella, sobel.

Angst, den andre søsteren til Didi, fikk fire nydelige valper for noen uker siden, de er alle bortlovet.

Skulle noen ønske å kjøpe valper fra Stella så formidler jeg gjerne kontakt. Kun seriøse henvendelser. Mail meg på: baremariann@yahoo.no

Fisketur på brygga..

Hvorfor ligge rett på brygga som en annen hund? Her er det noen som har lagt fra seg jakke og strømpebukse og da benytter Didi selvfølgelig anledningen. Utrolig at JEG skulle ende opp med en slik "prinsesse på erten"-hund. Litt flaut, men alle hundene jeg har hatt har vært veldig forskjellige typer, så jeg får jo bare ta dem som de er.

Forøvrig; Stella har ikke lagt på seg enda, og det drøyer vel et par uker før vi kan se noe på magen hennes...

Tur til grannlandet..

Hyttetur i Våler på fredag, og så en tur til Strømstad dagen etter...

I Våler møtte vi Carma, en av valpene til Didi. Hun har vokst seg stor og sterk og muskuløs, var i veldig god form, og har blitt en vakker ung dame! Jeg tror hun muligens har blitt størst av søsknene i kullet, enda hun var nest minst da hun ble født. Ingen tvil om at hun ble kjempeglad for at vi hadde med Didi og tante Stella; endeløs løping og gledessprang utover kvelden, ingen naboer i nærheten av hytta, så de kunne springe villt rundt. Stor flat gressplen å boltre seg på, så det gikk ganske fort...

Vi kjørte videre til Sverige om morgenen lørdag, og Stella som vanligvis blir dårlig på biltur klarte seg kjempefint denne gangen. Var nok lurt å dele opp reisen så det ikke ble så lenge for henne. Målet for turen var en date med en lekker italienerhann, og det gikk bra, enda vi var litt nervøse for at det kunne være i siste liten på hennes løpetid.

Vi krysser fingrene noen uker fremover. Nå gleder vi oss og håper det blir mange fine valper i sommer...

I samme bildet! Bare flaks..

Venter og venter..

I spenning..

Vi får snart kennelnavnet vårt, men det har jammen tatt tid. Det er regler og prosedyrer som skal følges i NKK og FCI, men heldigvis ble jeg advart så jeg visste det kom til å drøye... Ellers hadde jeg nok irritert meg smågal over å vente så lenge!

Har også begynt å lete og snuse på mulige partnere til Didis fremtidige kull, men jammen er det komplisert. Jeg ønsker jo å få til, ikke bare pene, men også friske valper. Litt variasjon i fargene hadde vært stilig det óg, så en rød, rødbrun eller beige hann står øverst på ønskelista denne gangen, helst med litt mørkere sjatteringer/"sminke" rundt øyne og snuteparti. (For de som ser farger uten utstillingsbriller på; Det heter bare isabella alt som ikke er grått eller sort av pelsfarger hos italieneren.)

Takket være dogweb som man får tilgang på gjennom medlemskap i NKK, kan man å få en viss oversikt over stamtavlene i landet her. Mange navn som går igjen, så det er bra at man har et slikt redskap for å unngå innavl og evt. arvelige svakheter/sykdommer på hundene. Det er jo til sist de som avler frem hunder som har ansvaret for å undersøke godt nok før man setter igang.

Vinteren har endelig sluppet taket og det er snart på tide å treffe søsteren til Didi, Stella, håper vi. Finne en park i byen og la de få leke seg. Stella har vel løpetid rett rundt svingen, og jeg tror det planlegges kull på henne snart.

Ut på tur, aldri sur!

Jeg skulle satt meg ned og skrevet om renslighetstrening av valper for lenge siden, men tiden strekker jo aldri til, huff. :(

Derfor har jeg surfet litt rundt og fant et velskrevet innlegg på iggyplanet.com som tok for seg treningen (nesten) slik jeg har gjort det selv med mine. Italienere, og mynder generellt, har en kroppsfasong som muligens gjør det litt vanskelig å holde seg veldig lenge, pga det smale magepartiet, men prinsippene er de samme som for alle andre raser.

http://www.iggyplanet.com/faqs/house/house.html

Kan anbefale iggyplanet til alle italienereiere! Mange morsomme innlegg og bilder, der får man også se litt mer variasjon på rasen(standarden) enn vi har her i Norge.

Når det gjelder det å være ute om vinteren, så håper jeg alle italienere kommer seg ut hvertfall litt, hver dag, på tross av kulden. Mange korte turer om dagen er bedre enn å pine seg gjennom et par lange når det er kaldt. Så fort de har gjort fra seg får de komme inn igjen her i gården! Med deres tynne benbygning og lite kroppsfett er jeg ikke i tvil om at det tar svært kort tid før et italienerben er gjennomfrossent. Saltstrødde veier er ikke ålreit for poter i lengden, så må man gå slike steder, smør med potefett! Uansett, ut må man av og til. Her er muligheten til å møte andre hunder og eiere, få stimulert luktesansen og de andre sansene, brukt kroppen, og trent på kommunikasjonen mellom hund og eier.

Som valp er det mye merkelig man skal oppleve ute og lære at er normalt:

Feks; vind, regn, sol, snø, gress, singel, asfalt, sand, stein, bygater med mye lyder og folk, åkere, turstier i skog og mark eller park, forbi en bekk, blåsende plastposer, trapper og dører, inn på en buss, en bro over en t-bane, skrikende barn, biler i full fart, osv.. Tenk også på hvor mye bedre hørsel og ikke minst luktesans hunder har når de er ute i verden på oppdagelsesreise! 

Jeg mener det er SVÆRT viktig å sosialisere og gi hunder mange og varierte opplevelser/turer de første leveårene, ellers kan det oppstå uvaner som kan virke uoverkommelige å rette på i ettertid. Hva som lurer rundt neste hjørne vet man aldri, men med en rolig eier, eller flokk, som den kan følge (, og som ved sitt kroppspråk viser at det meste er ufarlig og normalt,) kan hunden etterhvert få nok erfaringer og lære seg hvordan den skal møte ukjente ting uten å bli stresset eller engstelig. 

For frosne kropper kan man bare hilse våren velkommen, forhåpentlig ikke lenge igjen nå til minusgradene tar seg en lang ferie! Er man riktig heldig så bor man i en kommune der det er tillatt for hunder å strekke på bena uten bånd, eller som myndeeiere kan erfare; sette nye fartsrekorder..

Å flytte fra mamma..

Alle valpene har flyttet herfra nå, også sistemann, som jeg kjørte til Gardermoen for litt siden. I den forbindelse er det kommet litt spørsmål fra de nybakte hundeeiere som jeg tenkte jeg kunne skrive litt om her.

Være alene om natten!

Det ser ut til å være mer eller mindre vanskelig å få valpen til å sove på sin egen plass om natten, somregel en hundekasse, helt i starten. Det blir litt piping, eller mer, og man gir seg fort og lar den lille få komme ut, eller "trøster" mye med stemmbruk og oppnår ikke at valpen blir rolig av dette. Jeg har inntrykk av at det vi mennesker kaller trøst, som selvfølgelig bare er godt ment, kan noen ganger forstås av hunden som "ja, du har helt rett til å være engstelig", være seg det er om hunden piper pga fremmede lyder eller folk, at den må være alene hjemme eller på soveplassen sin. Da eskalerer ofte pipingen etterhvert, fordi valpen tror den får bekreftet sin engstelse.  En bedre måte å trøste en hund på er å være rolig, vise den at alt er iorden med din væremåte og ditt kroppspråk. Det kan være vanskelig å høre den "gråte", men tenk hva valpemor ville ha gjort: Hun ville ikke brydd seg om det fordi hun hører forskjell på masepiping og et reelt fareskrik, derfor ville hun ha forholdt seg rolig.

Hvorfor piper valpen om natten i starten? Fordi den ikke er så vant til å sove alene. Det er ikke farlig for den, men det er nok et lite sjokk å komme bort fra flokken den er vant til, og det er flokken sin, den gamle, den antagelig ønsker å tilkalle. Tror det er fint at den nye familien viser at den ikke er alene, og sover i nærheten den første stunden. Selv har jeg brukt å ha kassa, en lun og varm hule, i nærheten av der jeg sover, og hatt en hånd, etterhvert noen fingre, inni kassa om natta. Jeg har forholdt meg så rolig som mulig, kanskje strøket den litt i starten, og så latt som hånden min og jeg har sovnet. Hundemor trøster ikke med stemmen sin, men med sitt rolige kroppspråk. Hvis man føler at man må snakke, bruk stemmen lavt og rolig.Det kan, spesiellt for italienere og sikkert andre raser med kort pels, være deilig for hunden at det er varmere i kassa enn resten av rommet, ha i en varmeflaske innerst under/bak tepper før leggetid. Etterhvert kan kassa godt få stå i nærheten av en ovn eller peis, spesiellt vinterstid!

Kassa skal være et fint sted for hunden, et sted den kan gå når den ønsker å hvile, eller være ifred. Man skal aldri kjefte på hunden der inne, eller dra den ut hvis den har lagt seg eller gjemt seg der. Jeg har i starten brukt å snike små godbiter inn i kassa når valpen ikke ser det, slik at den blir nysgjerrig og får en liten belønning for små turer inn på dagtid. Ellers legger jeg favorittleker inn der som den også må inn for å hente. Valpen bør forbinde kassa med hyggelige ting.

Skriver mer senere, tenkte da å ta noen ord om turer ut i kulda og det å få dem renslige.

Hvis noen leser dette og føler de har flere råd å bidra med er dere velkomne til å kommentere!