Ut på tur, aldri sur!

Jeg skulle satt meg ned og skrevet om renslighetstrening av valper for lenge siden, men tiden strekker jo aldri til, huff. :(

Derfor har jeg surfet litt rundt og fant et velskrevet innlegg på iggyplanet.com som tok for seg treningen (nesten) slik jeg har gjort det selv med mine. Italienere, og mynder generellt, har en kroppsfasong som muligens gjør det litt vanskelig å holde seg veldig lenge, pga det smale magepartiet, men prinsippene er de samme som for alle andre raser.

http://www.iggyplanet.com/faqs/house/house.html

Kan anbefale iggyplanet til alle italienereiere! Mange morsomme innlegg og bilder, der får man også se litt mer variasjon på rasen(standarden) enn vi har her i Norge.

Når det gjelder det å være ute om vinteren, så håper jeg alle italienere kommer seg ut hvertfall litt, hver dag, på tross av kulden. Mange korte turer om dagen er bedre enn å pine seg gjennom et par lange når det er kaldt. Så fort de har gjort fra seg får de komme inn igjen her i gården! Med deres tynne benbygning og lite kroppsfett er jeg ikke i tvil om at det tar svært kort tid før et italienerben er gjennomfrossent. Saltstrødde veier er ikke ålreit for poter i lengden, så må man gå slike steder, smør med potefett! Uansett, ut må man av og til. Her er muligheten til å møte andre hunder og eiere, få stimulert luktesansen og de andre sansene, brukt kroppen, og trent på kommunikasjonen mellom hund og eier.

Som valp er det mye merkelig man skal oppleve ute og lære at er normalt:

Feks; vind, regn, sol, snø, gress, singel, asfalt, sand, stein, bygater med mye lyder og folk, åkere, turstier i skog og mark eller park, forbi en bekk, blåsende plastposer, trapper og dører, inn på en buss, en bro over en t-bane, skrikende barn, biler i full fart, osv.. Tenk også på hvor mye bedre hørsel og ikke minst luktesans hunder har når de er ute i verden på oppdagelsesreise! 

Jeg mener det er SVÆRT viktig å sosialisere og gi hunder mange og varierte opplevelser/turer de første leveårene, ellers kan det oppstå uvaner som kan virke uoverkommelige å rette på i ettertid. Hva som lurer rundt neste hjørne vet man aldri, men med en rolig eier, eller flokk, som den kan følge (, og som ved sitt kroppspråk viser at det meste er ufarlig og normalt,) kan hunden etterhvert få nok erfaringer og lære seg hvordan den skal møte ukjente ting uten å bli stresset eller engstelig. 

For frosne kropper kan man bare hilse våren velkommen, forhåpentlig ikke lenge igjen nå til minusgradene tar seg en lang ferie! Er man riktig heldig så bor man i en kommune der det er tillatt for hunder å strekke på bena uten bånd, eller som myndeeiere kan erfare; sette nye fartsrekorder..