Venter og venter..

I spenning..

Vi får snart kennelnavnet vårt, men det har jammen tatt tid. Det er regler og prosedyrer som skal følges i NKK og FCI, men heldigvis ble jeg advart så jeg visste det kom til å drøye... Ellers hadde jeg nok irritert meg smågal over å vente så lenge!

Har også begynt å lete og snuse på mulige partnere til Didis fremtidige kull, men jammen er det komplisert. Jeg ønsker jo å få til, ikke bare pene, men også friske valper. Litt variasjon i fargene hadde vært stilig det óg, så en rød, rødbrun eller beige hann står øverst på ønskelista denne gangen, helst med litt mørkere sjatteringer/"sminke" rundt øyne og snuteparti. (For de som ser farger uten utstillingsbriller på; Det heter bare isabella alt som ikke er grått eller sort av pelsfarger hos italieneren.)

Takket være dogweb som man får tilgang på gjennom medlemskap i NKK, kan man å få en viss oversikt over stamtavlene i landet her. Mange navn som går igjen, så det er bra at man har et slikt redskap for å unngå innavl og evt. arvelige svakheter/sykdommer på hundene. Det er jo til sist de som avler frem hunder som har ansvaret for å undersøke godt nok før man setter igang.

Vinteren har endelig sluppet taket og det er snart på tide å treffe søsteren til Didi, Stella, håper vi. Finne en park i byen og la de få leke seg. Stella har vel løpetid rett rundt svingen, og jeg tror det planlegges kull på henne snart.

Ut på tur, aldri sur!

Jeg skulle satt meg ned og skrevet om renslighetstrening av valper for lenge siden, men tiden strekker jo aldri til, huff. :(

Derfor har jeg surfet litt rundt og fant et velskrevet innlegg på iggyplanet.com som tok for seg treningen (nesten) slik jeg har gjort det selv med mine. Italienere, og mynder generellt, har en kroppsfasong som muligens gjør det litt vanskelig å holde seg veldig lenge, pga det smale magepartiet, men prinsippene er de samme som for alle andre raser.

http://www.iggyplanet.com/faqs/house/house.html

Kan anbefale iggyplanet til alle italienereiere! Mange morsomme innlegg og bilder, der får man også se litt mer variasjon på rasen(standarden) enn vi har her i Norge.

Når det gjelder det å være ute om vinteren, så håper jeg alle italienere kommer seg ut hvertfall litt, hver dag, på tross av kulden. Mange korte turer om dagen er bedre enn å pine seg gjennom et par lange når det er kaldt. Så fort de har gjort fra seg får de komme inn igjen her i gården! Med deres tynne benbygning og lite kroppsfett er jeg ikke i tvil om at det tar svært kort tid før et italienerben er gjennomfrossent. Saltstrødde veier er ikke ålreit for poter i lengden, så må man gå slike steder, smør med potefett! Uansett, ut må man av og til. Her er muligheten til å møte andre hunder og eiere, få stimulert luktesansen og de andre sansene, brukt kroppen, og trent på kommunikasjonen mellom hund og eier.

Som valp er det mye merkelig man skal oppleve ute og lære at er normalt:

Feks; vind, regn, sol, snø, gress, singel, asfalt, sand, stein, bygater med mye lyder og folk, åkere, turstier i skog og mark eller park, forbi en bekk, blåsende plastposer, trapper og dører, inn på en buss, en bro over en t-bane, skrikende barn, biler i full fart, osv.. Tenk også på hvor mye bedre hørsel og ikke minst luktesans hunder har når de er ute i verden på oppdagelsesreise! 

Jeg mener det er SVÆRT viktig å sosialisere og gi hunder mange og varierte opplevelser/turer de første leveårene, ellers kan det oppstå uvaner som kan virke uoverkommelige å rette på i ettertid. Hva som lurer rundt neste hjørne vet man aldri, men med en rolig eier, eller flokk, som den kan følge (, og som ved sitt kroppspråk viser at det meste er ufarlig og normalt,) kan hunden etterhvert få nok erfaringer og lære seg hvordan den skal møte ukjente ting uten å bli stresset eller engstelig. 

For frosne kropper kan man bare hilse våren velkommen, forhåpentlig ikke lenge igjen nå til minusgradene tar seg en lang ferie! Er man riktig heldig så bor man i en kommune der det er tillatt for hunder å strekke på bena uten bånd, eller som myndeeiere kan erfare; sette nye fartsrekorder..

Å flytte fra mamma..

Alle valpene har flyttet herfra nå, også sistemann, som jeg kjørte til Gardermoen for litt siden. I den forbindelse er det kommet litt spørsmål fra de nybakte hundeeiere som jeg tenkte jeg kunne skrive litt om her.

Være alene om natten!

Det ser ut til å være mer eller mindre vanskelig å få valpen til å sove på sin egen plass om natten, somregel en hundekasse, helt i starten. Det blir litt piping, eller mer, og man gir seg fort og lar den lille få komme ut, eller "trøster" mye med stemmbruk og oppnår ikke at valpen blir rolig av dette. Jeg har inntrykk av at det vi mennesker kaller trøst, som selvfølgelig bare er godt ment, kan noen ganger forstås av hunden som "ja, du har helt rett til å være engstelig", være seg det er om hunden piper pga fremmede lyder eller folk, at den må være alene hjemme eller på soveplassen sin. Da eskalerer ofte pipingen etterhvert, fordi valpen tror den får bekreftet sin engstelse.  En bedre måte å trøste en hund på er å være rolig, vise den at alt er iorden med din væremåte og ditt kroppspråk. Det kan være vanskelig å høre den "gråte", men tenk hva valpemor ville ha gjort: Hun ville ikke brydd seg om det fordi hun hører forskjell på masepiping og et reelt fareskrik, derfor ville hun ha forholdt seg rolig.

Hvorfor piper valpen om natten i starten? Fordi den ikke er så vant til å sove alene. Det er ikke farlig for den, men det er nok et lite sjokk å komme bort fra flokken den er vant til, og det er flokken sin, den gamle, den antagelig ønsker å tilkalle. Tror det er fint at den nye familien viser at den ikke er alene, og sover i nærheten den første stunden. Selv har jeg brukt å ha kassa, en lun og varm hule, i nærheten av der jeg sover, og hatt en hånd, etterhvert noen fingre, inni kassa om natta. Jeg har forholdt meg så rolig som mulig, kanskje strøket den litt i starten, og så latt som hånden min og jeg har sovnet. Hundemor trøster ikke med stemmen sin, men med sitt rolige kroppspråk. Hvis man føler at man må snakke, bruk stemmen lavt og rolig.Det kan, spesiellt for italienere og sikkert andre raser med kort pels, være deilig for hunden at det er varmere i kassa enn resten av rommet, ha i en varmeflaske innerst under/bak tepper før leggetid. Etterhvert kan kassa godt få stå i nærheten av en ovn eller peis, spesiellt vinterstid!

Kassa skal være et fint sted for hunden, et sted den kan gå når den ønsker å hvile, eller være ifred. Man skal aldri kjefte på hunden der inne, eller dra den ut hvis den har lagt seg eller gjemt seg der. Jeg har i starten brukt å snike små godbiter inn i kassa når valpen ikke ser det, slik at den blir nysgjerrig og får en liten belønning for små turer inn på dagtid. Ellers legger jeg favorittleker inn der som den også må inn for å hente. Valpen bør forbinde kassa med hyggelige ting.

Skriver mer senere, tenkte da å ta noen ord om turer ut i kulda og det å få dem renslige.

Hvis noen leser dette og føler de har flere råd å bidra med er dere velkomne til å kommentere!

..De vil så gjerne ha litt julegodter..

Hos veterinæren...

Forrige mandag(15/12) var de små hos veterinæren, Skedsmo Dyreklinikk bruker vi. Didi var ute i bilen, for jeg tenkte det var lurest når de fikk sprøyter og slikt, at ikke mors engstelse skulle smitte over på dem.

De fikk chip og grunnvaksine; mot valpesyke, hepatitt, parainfluensa og sykdom forårsaket av parvovirus. Den ene veterinæren fortalte at det er mange oppdrettere som bare tar én av disse vaksinene på sine valpekull og kaller det grunnvaksine når de annonserer, men likevel tar full pris for valpen. Jeg velger altså å ta "full pakke", for totalt er det jo rimeligere for oppdretter å gjøre det på et helt kull og så heller bake det inn i prisen på valpen.

De ble også undersøkt fysisk og fikk med seg helseattest. Må si han var veldig grundig når han kjente og klemte rundt på de små kroppene, men valpene var rolige og snille hele tiden. Fikk veldig skryt for fine, trygge valper mens vi var der!

Så var det ut på venteværelset mens papirarbeidet ble gjort. Der var det fremmede hunder og noen katter.  Valpene var ute av reisekassa én og én, uten mor i nærheten, og de gikk rett bort for å hilse, var like blide uansett størrelse (Chihuahua og Grand Danois) på hunden de hilste på. Kattene så de nesten ikke, for de satt jo stille i reisekasser, men det var mye spennende lukter i rommet.

Barna mine gruer seg værst, men nå er tiden snart inne... Nå virker det som alle valpene har et nytt hjem å komme til. Jentene skal til Rasta og Økern før julaften, en gutt skal til Romsås 1ste juledag, og den siste store flotte gutten skal reise nesten så langt som til Mo I Rana rett over nyttår! Synes det er bra at ikke alle forsvinner på én gang, både for Didi og oss folk i huset, for det vil bli litt rart uten dem alle her, løpende rundt som raketter eller liggende i en haug sammen med de voksne hundene foran peisen.