Her er fra notatene på fødselsdagen...

...skrevet så godt jeg husker...

Morgenen den 28/10 var Didi omtrent akkurat like søt og morsom som ellers, men oppførte seg kanskje noe underlig. Gikk litt forsiktig kanskje, så seg rundt mer enn hun pleier... Moren min hadde vært hundefødselsvakt hos meg siden mandag, motvillig, siden hun er fryktelig redd for blod og kroppslig søl. Rett før jeg skulle dra til barnehagen(der jeg jobber), så hun at det var noen små våte flekker på sofaen. Jeg ville ikke stresse moder'n, så jeg sa at det kunne godt hende Didi ikke var like tett/renslig som før, nå som valpene tok så stor plass i magen. Jeg tenkte også at dette kunne være fostervann, men dro på jobb uansett i og med at mamma ville ringe hvis noe skjedde..

-16:15 ringte hun og sa at Didi hadde først gått ut en tur i hagen og gjort fra seg masse, så hadde hun løpt rett inn i den minste hundekassa da hun kom inn, og ikke villet gå ut av den. Så hadde hun hørt 4-5 skrik fra Didi i kassa, men ikke klart å se ordentlig om noe foregikk, alt virket rolig, men hun lurte på om fødselen kanskje var igang. "Gå og sjekk i kassa, det er kanskje rier, prøv å få Didi inn på kjøkkenet til fødekassa, og ring meg etterpå!" sa jeg og håpet ikke jeg skulle gå glipp av noe.

-16:20 ringte moder'n igjen og sa hun så noe mørkt i den lille kassa sammen med Didi, "noe mørkt med en liten hvit flekk på". "Er det ÉN? Eller har det kommet FLERE???", nesten ropte jeg i telefonen, mulig jeg sto og hoppet samtidig, inne på avdelingen. De må ha trodd jeg var sprø de foreldrene som hentet barna sine akkurat da. Moder'n sa hun ikke tørte se etter og jeg sa hun MÅTTE, så hun skulle prøve, men alt virket hvertfall greit så langt..

-16;35. Ny telefon fra moder'n. Hun hører småpiping fra kassa, og mener det kanskje har kommet en til! Jeg har bare to barn igjen på avdelingen, så vi rydder i full fart! Så rusler jeg over til avd. ved siden av og spør pent om hun som jobber der kan ta de to barna for meg .."for jeg FÅR VALPER! Akkurat nå!". Hun var så grei og tok dem for meg og så raste jeg derfra, 16:40.
Vel hjemme løftet jeg forsiktig kassa inn på kjøkkenet, og fikk lirket av toppdelen på den. Der lå det ei halvtørr sort liten tispe, med hvit trekant på brystet, og en mye større, klissete våt hannhund som jeg først trodde var bare sort, men som ved nærmere undersøkelse senere på kvelden viste seg å ha en pitteliten flekk på brystet.

-17:30 kommer flere rier, og et lite plask nesten, og tredje valp er født. Didi vasker den godt, hun har gjort alt som en god hundemor skal så langt, og valpen finner frem til melkefabrikken. Ei lita tispe, omtrent like stor som første tispa, med noe hvitt på brystet den også.. Jeg venter til den også dier, det går ganske fort, og så sniker jeg meg til å veie de andre. Første valp er 160g og andre 200g.

-17:50 kommer siste valp, en hannhund, omtrent samme farge og str som den forrige hannen, men med en stor flott tegning på brystet. Det ligner et oksehode! "... del Toro", tenker jeg akkurat da. Stolt navn på en stor, fin guttevalp.

Litt senere får jeg låne de to siste og veier dem til 170g og 195 g.
Hele kullet virket friske og normale, og de spiser sultent. Didi var sliten og rolig, hun hadde fått drukket vann underveis mellom valpene, men ventet med å spise selv til alle valpene var mette og sov. Imens fikk jeg byttet om underlaget til et rent hundeteppe.

Det var en spesiell kveld, veldig artig å se instinktene i tispa ta styringa, hun fikk det til å se så normalt og greit ut.
Får en til å lure litt på alt det rare vi damer gjør når vi venter barn, for å forberede oss på fødselen.

Tenk FIRE små valper, så gøy!