onsdag 4. januar 2012

Vel overstått juleferie!

I romjulen ringte jeg og bestilte time for chipping og generell helsesjekk av kullet hos veterinæren vår. Leste mye på nett først, fra forskjellige veterinærklinikker og hundesideforumer, om rutinene for vaksine og ble veldig forvirret. Ser ut til at rutinene på vaksinering av valper er forandret siden sist vi hadde et kull. Forrige veterinæren vår insisterte på at det beste for valpene var å få full vaksine ved 8 ukers alder. Nå er det ikke lenger slik de vaksinerer så tidlig fordi nyere forskning viser at valpene har nok antistoffer hvis mor har fulgt godkjent vaksineprogram. De fortsetter også etter fødsel å få immunitet mot sykdommer gjennom morsmelken og antistoffene fra mor. (Omtrent som for menneskebabyer altså.)
Vaksine ved 8 ukers alder har vist seg å ha mindre effekt. Rådet er derfor at de skal ha alle vaksiner ved 12 ukers alder. Håper bare ikke dette gjør at flere som skaffer seg hund dropper vaksinen.
Ormekurene jeg har gitt på samme måte som sist kull var ihvertfall godkjent av veterinæren, ved 2, 4, 6, og (snart også ved 8)ukers alder. Valpene får også med seg hver sin lille ormekur-tube, Banminth vet.2,2 % når de forlater Didi. Jeg pleier å kjøpe med fra Sverige, for der har de det på apotek uten resept slik det var her i Norge før. Time hos veterinær fikk vi 12 januar, da er de akkurat 8 uker.

Raketter på nyttårsaften er ofte en plage for mange husdyr. Vi har som regel feiret sammen med andre folk som har hunder. Når hundene har fått siste turen sin for kvelden kan vi sette de sammen i en eller flere kasser, slik de er vant til om natten, pakker disse godt inn i en dyne eller to og setter på litt musikk i rommet der de er. Hvis radio, pass på at det ikke er midnattsmesse eller bare et prateprogram, for det kamuflerer rakettene dårlig. Noen ganger har vi også vært inne og vært sammen med hundene og hatt på musikk, det har også gått bra. Noen hunder kan godt tåle bråket fra fyrverkeri og slikt hvis de er rolige av natur (og eieren er det også), men det beste er vel egentlig om man slipper ta sjansen på at det skal gå bra. Første italieneren min hadde jeg bare hatt en drøy uke før det var nyttårsaften, og hun brydde seg ikke, sovnet i armene mine rett før kl. tolv. Didi liker ikke rakettene, og siden hun oftere sniker seg unna valpene for litt alenetid nå lot jeg henne ligge på sofaen med Spiff, under tre tepper, og det gikk greit. Jeg satte på musikk i stua ca 23:30, valpene fikk et lite varmt måltid servert rett før tolv, og var mer opptatt av mat og musikk enn andre lyder utenfra. Vanligvis får de ikke mat så sent, det var bare for å distrahere dem.

Da er juleferien overstått og vi er tilbake i vanlige rutiner, plusser stadig på noen nye for valpene, som f.eks at de nå sover med kassen stengt og luftes med en gang de begynner å våkne om morgenen. Dette er for å hjelpe dem på vei mot å lykkes i do-treningen. De har vært vant til å gå ut av kassen og finne seg et sted på eller i nærheten av avisene for nattlige utslipp. I tillegg til at jeg ofte har skiftet tepper og slikt i sove-området, har Didi også fjernet flere av uhellene der inne. Nå er de nødt til å holde seg om natten, og ser ut til å fungere godt så langt. Under morgenluftingen er de raske og flinke og får mye ros og får komme inn så fort de har fått gjort begge deler. Regner ikke med de skal være husrene ved overtakelse 8 uker gamle, men hvertfall med godt utgangspunkt for den videre treningen.


En annen ting de har vendt seg til er å ha på halsbånd. Ikke fordi dette er så vanskelig å lære, men for at de skal slippe altfor mange nye ting samtidig når de kommer til nye hjem. Jolene, Uma og Joey fikk prøve halsbånd først, jeg har bare to vanlige halsbånd som er små nok og et hjemmelaget. De "klødde" veldig på dem i ca. 15-20 min., så gikk det greit resten av dagen. Da det ble Jacks tur likte han det ikke og pep og gråt i starten, han brukte litt tid på det gufne båndet. Vi måtte leke med han, fant frem noe godt han kunne tygge på og fikk han til å tenke på andre ting så han glemte båndet. Etterhvert gikk han over til "kløen" han også, og etter noen timer brydde det han ingenting at han hadde det på.
De tures om å ha på bånd annenhver dag, to valper av gangen, og bare når vi får fulgt med på dem. Har sett valper og unghunder før med bittelitt for stort bånd som setter fast framfoten innenfor halsbåndet, da får de fort panikk. Valper ER utforskende og klønete, og havner jo oftere i rare situasjoner. Er blitt mye å passe på her etterhvert, og spesielt når man har flere å følge med på.
Jolene, Uma og Jack. Reisebagen er også fin som lekestativ, i "hengekøyen" på toppen trives de godt.
Om ikke lenge reiser første valp, bare halvannen uke nå, det blir veldig rart når det bare er en igjen, men fint at Didi får trappet ned jobben med dem også. De er villere når de leker, og ordentlig bajaser når de får komme ut fra området sitt. Tryggeste for dem er definitivt ikke å bæres for mye, da kan en valp fort sprelle seg ut av hendene dine og ramle og slå seg. Sett deg heller ned på gulvet, her overfalles man av glade valper og de er helt herlige å leke med. Vi subber mye når de er ute, for akkurat som andunger følger de oss gjerne rundt i leiligheten, her må man snu seg og sjekke terrenget før man tråkker videre...
Joey sjekker om han er høy nok.

Joey vil helst være utenfor med oss, og kommer alltid først frem når jeg roper på dem.



Jack og Joey..

Ser trangt og behagelig ut dette! Foran peisen, så klart.
Her gir Spiff opp...



...

Ingen kommentarer: