tirsdag 27. desember 2011

Her har de flyttet ut på stua. Litt bedre plass og andre lyder&bevegelse å venne seg til.

Turen til Hamar i julen gikk strålende! Først fikk de mat, hadde en lang lekestund, drikke hos Didi, alle gjorde fra seg på aviser, og når de begynte å bli søvnige hadde jeg dem i kasse på fanget i varm bil, og så dro vi. Det var en del piping på turen oppover, men bare en av gangen og da fikk den ene komme ut og se seg rundt, sitte litt på et fang og ble strøket på til han/hun roet seg. De siste ti minuttene sov de alle. Dagen etter på vei ned var det mye lettere. Eneste gangen de pep var da vi stoppet for å fylle bensin. Andre juledag kjørte vi tilsammen 45 min., ikke en lyd! Ingen av dem har blitt bilsyke, og hvis man fortsetter å kjøre jevnlig med dem vil de neppe bli det som voksne heller.



Mor med "doggy-bag"...

Andre juledag hilste de på tre andre, voksne italienere, Didis søster, niese og sønn i Oslo. Det gikk kjempefint, de voksne var nesten mer nysgjerrige enn valpene. De bare løp rundt og lekte og utforsket som de pleier. Tror de er klare for en spaniel på besøk snart.

 Matvraket Joey spiser til og med ormekur uten pause!


Jack prøver yoga.


<3

Eller kan man nevne at spesiellt jentene er blitt veldig gode på å finne avisen når de må gjøre fra seg. Jeg vasker og vasker rundt dem slik at de bare finner do-lukten på avisene. Gutta kommer nok etter, når valpene er våkne og aktive bruker vi å løfte dem over på aviser så fort de snuser og gjør tegn på nødvendigheter.  Det Didi ikke rydder opp fjerner vi så fort som mulig. Da de var ute for første gang var det faktisk bare Jack som var så avslappet at han rakk å gjøre fra seg,  de andre syntes det var rufsevær og ville helst plukkes opp. Fint det fortsatt er ganske mildt, for da blir det mange korte turer ut på terrassen hver dag.

onsdag 21. desember 2011

Støvsuger, bil og annet...

Nå er det klart at Mini-D, som skal hete Uma, blir her hos oss. Det var kjærlighet ved første øyekast fra barna her, og jeg ønsket meg tispen som viste tegn til å bli størst.
Den lille grå tispen Jolene, som ikke helt er blitt bestemt navn på enda, skal til Mariann og Frank i Oslo.
Det var ikke lett å velge hvem som skulle få henne, da alle tre som ønsket henne mest hadde vært trygge hjem å sende henne til, det måtte bare bli førstemann til mølla. Jeg håper dere andre er heldige og finner DERES italienerjente snart!
Joey og Jack er fortsatt ledige! Fortell gjerne litt om dere selv og hva slags hjem dere kan tilby valpen om dere tar kontakt, jeg ønsker kun seriøse henvendelser.


Her har vi trappet opp bil-tilvenningen, og nå må vi bare fortsette for vi skal kjøre i en time på julaften.
Vi startet med å venne dem til bil-kassa, den de skal fraktes i. Den sto ved siden av det vanlige buret  i flere dager til alle valpene syntes det var greit å gå ut og inn av den. De riktig koste seg der inne, og lå ofte alene i den og sov, helt frivillig. Når det trinnet var bestått ble de båret litt rundt i den, her inne, så ut i bilen, så i bilen med motoren på, og nå har vi hatt noen korte turer rundt nabolaget, den lengste 5 min, og de ser ut til å synes dette går helt greit. Joey til og med sovner tungt inni der. Det har vært noen få pipelyder, men svært bra så langt. Uma titter nysgjerrig ut av åpningen hele tiden. Didi er med og sitter inntil åpningen på kassa. Grunnen til at vi bruker så liten kasse enda er fordi da holder de bedre på varmen der inne. Har tepper både inni og utenpå. Tenker at vi drar rett etter frokost og lekestunden om morgenen så sover de nok mesteparten av turen.

Støvsugeren ser også ut til at de bryr seg mindre om nå, den ligger der inne av og til (stille), og foreløpig mens jeg støvsuger rundt kassa har jeg den på minst bråkete styrke og motor-delen står rett utenfor kjøkkendøren. Det går fint dette. Det hjelper selvfølgelig at Didi ikke bryr seg om den heller, de er ganske trygge, for mamma er jo rolig hele tiden.


Kjøkkenet er et bra sted å ha dem nå, synes jeg, med alle rare lyder fra vaskemaskin, springen, vannkoker, kjeler/stekepanner, kjøleskap, andre skap og alle som går ut og inne der rundt måltidene..
Valpene leker litt med bestefar Spiff hver dag, og det er helt klar forskjell på når guttene hilser på han. De er mye mer interessert i hannen enn jentene. Jack ser ut som han måler seg litt, og Spiff vet ikke helt hva han skal gjøre for å få leke med de små rare. Han inntar leke-positur og venter spent hva de "svarer" med...
Blir spennende å se når de får møte andre hunder etterhvert.

Det meste går fort fremover nå, og valpene er fantastisk morsomme å ha her, glade og lekne som de er. Joey har vist seg å være sjarmøren i gjengen, han elsker å kose og er veldig kontaktsøkende og livlig når det kommer besøk på kjøkkenet. Tar livet som det kommer, vil være med på alt, og jeg tror han kunne blitt en fin førsteganghund. Jolene, som nå er minst, har blitt mye mer sosial, ser ut som hun bare måtte observere litt før lekelysten tok overhånd. Etter mange positive turer utenfor har hun skjønt at livet er mer enn mamma... Jack er en selvsikker fyr, med mye mot og nysgjerrighet, og utrolig søt der han går rundt som en liten araberhest, han er så herlig når han ligger fanget og blir kost på magen. Uma (etter Uma Thurman, så klart) er ganske frekk og tøff, lenge siden jeg har sett en så tøff tispevalp. Tror vi får en liten utfordring her, men jeg gleder meg, for jeg tror Didi har godt av litt dameselskap i årene fremover, og Spiff kan jo ikke vare evig :(



Ikke sikkert jeg rekker blogge mer før ribbe, kalkun og annet godt er fortært, gaver delt ut og åpnet,
derfor vil vi ønske dere alle..

..en riktig God Jul!

torsdag 15. desember 2011

"Who's your daddy?"

Har blitt spurt av flere om Stefan, pappaen til valpen. Selv om bloggen hans ikke er aktiv ligger det masse bilder og innlegg her..
http://stefanitalienskvinthund.blogg.se/

Link også til SKKs database, fyll ut navn; Skogsville's One White Stripe, ikke glem den lille apostrófen, at det er hannhund og hvilken rase; italiensk vinthund.
http://kennet.skk.se/hunddata/Hund_sok.aspx trykk på registreringsnr og så stamtavla.

Didis stamtavle kan man finne på NKKs Dogweb, dessverre må man være medlem for å få tilgang, men denne stamtavlen er mer utfyllende og riktig enn den som ligger på italienerutvalget sine sider. Link til disse ligger nederst på bloggen her.

onsdag 14. desember 2011

Litt av hvert fra sykesengen.

(Mens jeg venter på at influensa og ørebetennelse skal gi slipp på meg, går tiden fortere om man har noe å gjøre...)

Jeg har hatt italiener i 18 år, og mange jeg kjenner har etterhvert også falt for disse små hundene.
Mitt første møte med en italiener imponerte meg ikke akkurat, enda jeg ønsket meg hund. Jeg husker jeg tenkte "pinnedyr" og dømte raskt, kun basert på utseendet. Etter noen få møter til var jeg helt solgt, for et fantastisk stilig vesen, det ville jo passet meg perfekt med en slik liten hund, dårlig plass som jeg hadde og hele tiden på farten.
Lille julaften '94, fikk jeg min første italiener Cirka, og hun var virkelig den perfekte hund, selv om hun åpenbart ikke hadde utstillingspotensiale. Hun var med meg overalt, var en ganske åpen og rolig hund, hilste pent og ble venn med alle, stakk aldri av, og var så klok og leste nye hunder og mennesker rundt seg på fornuftig måte.
Cirka døde 10 år gammel av en type kreft som spredte seg raskt på tross av medisinering. Jeg tror ikke jeg finner en så nydelig hund igjen, hun er dypt savnet.

Etter å ha hatt noen iggies må man fort innse at de er store personligheter alle som en, ikke vanskelig å bli glad i. Deres tydelige kroppspråk og åpenbare hengivenhet til sine eiere, de morsomme sprellene de finner på og særegenhetene hos hvert individ gjør dem til en spennede rase man ikke blir lei av.
Det er en ganske unik rase, som på tross av sin lille størrelse er svært raske og elegante. Om sommeren ligger de og nyter solen, og er de inne flytter de seg i rommet etter hvor solstrålene treffer. De elsker å løpe når forholdene ligger til rette for det, f.eks. en stor flat gressplen eller en tom fotballbane, og er gjerne med på tur overalt. Vintertid eller når det regner sidelengs gjelder det å bli fort "ferdig" så man kan komme inn i en lun og varm stue igjen, gjerne under et teppe eller på et fang. Dette er ikke rasen som trives best med å holde følge med en skiløper om vinteren, men selvfølgelig fins det individer som også liker og tåler den slags aktiviteter. Gode, nyttige klær med riktig fasong begynner å bli lettere å få tak i også, på nett fins det mange som syr spesiellt til mynder, og noe kan være greit å ha når man må begi seg ut i dårlig vær. Den beste matchen er å ha eiere som ikke er for glad i rufsevær heller. ;)


Jeg ønsker veldig at de fire små til Didi alle skal havne i riktige hjem. At deres fremtidige eiere har satt seg godt inn i hva det vil si å ha ansvaret for en slik liten tass, og at det er hjem med mye omsorg og vilje til å tilpasse seg valpens behov. Hvis du har tenkt på å få deg en valp, fortell gjerne litt om deg selv og familiesituasjonen dere kan tilby valpen. Husk at dette er en hund som kanskje lever i 12-15 år, ofte like lekne og kvikke hele livet, og alltid i behov av en "flokk" rundt seg som bryr seg.

De har allerede vist litt av sine personligheter, men ukene fremover blir spennende og vi håper vi finner en god match til hver av valpene. Det ser ut til at vi selv har forelsket oss i den ene tispevalpen som ligner mest på Didi, så det er nok henne vi beholder. Derfor er hun ikke med på bildene/filmen denne gangen.



søndag 11. desember 2011

Mat, mat, mat...

Valpene får prøve fór.
Siden torsdag har de spist litt hver dag, tørrfór for valper, bløtet i kokende vann, blandet med litt kefir.
De første to dagene ble det bare prøvesmaking for Jack&Jolene, som måtte overtales med mating fra skje og et par fingre. Joey&Mini fikk smaken med én gang og spiste som bare det. Ser det veldig tydelig når man sammenligner vektøkningen på alle fire de siste dagene. Etterhvert har vi øket på litt med mat-mengdene, dette ser de ut til å regulere bra selv.

Første prøvesmak:


Personligheten deres begynner å bli ganske tydelig nå. Det har hele tiden vist seg ganske tydelig at Mini-D og gutta er mer frempå under spisingen, mens Jolene er ganske beskjeden av seg. Hun startet opp som størst, (bra morkake), men er nå iferd med å bli forbigått av Mini-D som var minst.
De går noen turer hele gjengen utenfor kassa hver dag der jeg bare observerer, og blir også tatt ut en og en og for litt kos og for å se hvordan de oppfører seg alene. Da viser det seg mye av det samme som spisingen hele tiden har vist.
  • Joey, cremehannen, ser ut til å være ganske rolig og fornøyd uansett hvor han er. Han spaserer og titter nysgjerrig rundt seg, går ut og inn av kassa, og er blitt veldig opptatt av maten. I starten spiste han litt beskjedent, men siste uken har han tatt for seg både av morsmelk og "grøten".
  • Jack, den sorte hannen, var førstemann som gikk ut av kassa selv, går lenger unna enn de andre, virker veldig uredd og aktiv, men sier tydelig fra når han er frustrert fordi han ikke finner veien tilbake. Han har hatt størst vektoppgang helt frem til grøten ble servert, og er en sterk og flott hann, veldig leken.
  • Jolene, den grå tispen var den siste som våget seg ut av kassa på eget initiativ. Hun har vært beskjeden ved matingen hele tiden, og klønet litt før hun skjønte dette med grøten. Nå virker det som hun liker det. Utenfor kassen søker hun fort et fang der hun kan få sitte og bli kost med, men har begynt å vise interesse for å utforske litt mer nå. Trives best der det er lunt og varmt.
  • Mini-D, creme-tispen startet som minst, men har vært ganske aktiv siste uken. Grøten likte hun med en gang. Hun går gjerne en liten tur utenfor og snuser borte ved Didis matfat. Ser misunnelig på gjennom sprinklene når moren spiser. Virker litt frekk og livlig, veldig nysgjerrig på omgivelsene.
Alle valpene er veldig tillitsfulle, kjelne og greie å ta ut og Didi låner dem gjerne bort korte perioder. Vi passer på å hilse pent på Didi før vi "spør" om å låne med oss en valp eller to, tar aldri alle på en gang. Didi sniker seg ofte ut på stua om kvelden og vil ha egentid sammen med oss. Gamle Spiffen (bestfar til valpene) er veldig nysgjerrig på dem, men respekterer Didis område selv om hun ikke er der og passer på hele tiden. Han fikk et par tydelige advarsler fra henne første uken, da han kom inn på kjøkkenet, men etter det ser et ut til at han skjønte tegninga.

Her er litt fóringsbilder fra lørdag...






lørdag 3. desember 2011

Tuslende utenfor bingen...


Ble aldri lyst nok til å ta bilder uten blits idag. Derfor filmet jeg litt istedenfor. :)

Den store stelledagen dette: Alle valpene+Didi+Spiff= 24 labber. 108 klør er klippet! +tannpuss på Didi! Flink jeg...

torsdag 1. desember 2011

27 grader celsius i bingen. Alt vel.

"Joey" åpnet øynene sine igår, alle de andre er iferd med å åpne dem idag, "Jolene" er sist med sine små mys. Tar bilder av dem (uten blits for å skåne øynene litt i starten) på lørdag formiddag tenker jeg, så får vi se om dagslys fra vinduet er bra nok for kameraet.
Vi har hatt flere besøk av familie og venner de siste ukene, litt for å venne Didi til flere besøk ettersom valpene blir større. Hun er full av instinkter, og vi passer på at hun "godkjenner" de som kommer inn før de får hilse på valpene hennes. Hannhunden Spiff, valpenes bestefar har såvidt fått audiens siste uken på kjøkkenet der Didi passer valpeburet. Alle andre er helt iorden. Didi kommer oftere ut på stuen om kveldene også, hun vil fortsatt ha mye kos og oppmerksomhet fra oss innimellom alt stell og mating av kullet sitt.

Valpene blir bare finere og finere for hver dag, kjenner det blir tøft å skilles fra denne gjengen etterhvert.