mandag 22. desember 2008

Hos veterinæren...

Forrige mandag(15/12) var de små hos veterinæren, Skedsmo Dyreklinikk bruker vi. Didi var ute i bilen, for jeg tenkte det var lurest når de fikk sprøyter og slikt, at ikke mors engstelse skulle smitte over på dem.

De fikk chip og grunnvaksine; mot valpesyke, hepatitt, parainfluensa og sykdom forårsaket av parvovirus. Den ene veterinæren fortalte at det er mange oppdrettere som bare tar én av disse vaksinene på sine valpekull og kaller det grunnvaksine når de annonserer, men likevel tar full pris for valpen. Jeg velger altså å ta "full pakke", for totalt er det jo rimeligere for oppdretter å gjøre det på et helt kull og så heller bake det inn i prisen på valpen.

De ble også undersøkt fysisk og fikk med seg helseattest. Må si han var veldig grundig når han kjente og klemte rundt på de små kroppene, men valpene var rolige og snille hele tiden. Fikk veldig skryt for fine, trygge valper mens vi var der!

Så var det ut på venteværelset mens papirarbeidet ble gjort. Der var det fremmede hunder og noen katter.  Valpene var ute av reisekassa én og én, uten mor i nærheten, og de gikk rett bort for å hilse, var like blide uansett størrelse (Chihuahua og Grand Danois) på hunden de hilste på. Kattene så de nesten ikke, for de satt jo stille i reisekasser, men det var mye spennende lukter i rommet.

Barna mine gruer seg værst, men nå er tiden snart inne... Nå virker det som alle valpene har et nytt hjem å komme til. Jentene skal til Rasta og Økern før julaften, en gutt skal til Romsås 1ste juledag, og den siste store flotte gutten skal reise nesten så langt som til Mo I Rana rett over nyttår! Synes det er bra at ikke alle forsvinner på én gang, både for Didi og oss folk i huset, for det vil bli litt rart uten dem alle her, løpende rundt som raketter eller liggende i en haug sammen med de voksne hundene foran peisen.

tirsdag 9. desember 2008

Blir så kjedelig på kjøkkenet i lengden..


Carma har fått tykkere halsbånd siden jeg hadde litt tid tilovers...


Her koser de seg ved siden av meg på stua. Akkurat løpt rundt som små raketter i 10-15 min, så da jeg satt meg ned ved pc'n tok de en liten pause. Mossy og Prikken, eller Frekken som vi har begynt å kalle han i det siste, som ligger med hodet oppå mamma.

mandag 8. desember 2008

Ute i snøen...




I helgen har de har fått prøve seg ute på snøen. De virket mest av alt forundret over det uvante underlaget, et par av dem måtte smake på dette hvite kalde, og i løpet av et minutt hadde alle tisset... Ble nok litt kjølig, ja.
De fikk "halsbånd" på fredag, røde til jentene og sorte til guttene. (Nå blir det lettere for deg å se forskjell neste gang du kommer, Catrine!) "Mamma, de ser ut som i "Happy feet", sa eldstedattern min. De løp rundtom på gulvet mens bakbena steppet hele veien etter. Det var råfestlig, men før jeg rakk finne frem kameraet og filme dem var de ikke så opptatt av det lenger, så synd. Halsbåndet er bare en tynn fingerheklet bomullstråd, og de får den på mens vi er hjemme. Tenker å gjøre båndet gradvis tykkere så det ikke blir altfor uvant med ordentlige halsbånd etterhvert.
Ellers kjører vi bil jevnlig og er stadig og hilser på "fremmede" hunder. (Jeg kjenner jo til de hundene, vet de er greie og har vaksiner i orden.)

tirsdag 25. november 2008

Bilder igjen, endelig.






De to øverste bildene er av den sorteste og største gutten, "Arrigato" eller Prikken som vi kaller han til hverdags..
De to nederste er den litt lysere "Aron del Toro", som igrunnen ikke var spesiellt lysten på fotosession den dagen.
Tispene skal jeg se om vi kan ta flere bilder av snart også, men siden de begge er bortlovt har jeg tatt flest bilder av guttene til nå.

Det er nesten to uker siden de åpnet øynene, og utrolig mye har skjedd siden da...
I starten smøg de forsiktig rundt, så seg om som om de var i tåke, og prøvde å gå med magen løftet fra bakken, noe som slett ikke var så enkelt, men det gikk med mange knall og fall. Festlig å se på hvertfall. Nå er de slett ikke så klønete lenger. Da vi hadde besøk i helgen spaserte de fint omkring, og nå, bare noen få dager etter løper, og til og med hopper de litt også.

Da de var tre uker fikk de smake mat; varme, bløtede knotter blandet med litt kefir, most til en grøt, namnam, så det ut til. Veldig raskt etter fant jeg ut at de faktisk mye heller ville ha Didi's mat, som er mer kjøttbasert. De var mye ivrigere når den maten ble satt frem enn når grøten kom på gulvet. Så nå får de litt av begge deler. Det er fremdeles mye melk hos mor, og nå vokser de som bare det!
Den største jenta, "Carma" begynte å komme ut av kassa og utforske på egenhånd omkring samtidig som maten ble introdusert. Hun gikk rundt på kjøkkenet og utforsket sitt nye territorie og fant fort ut hvor maten sto, vann smakte ikke så værst det heller. "Mossy", minstejenta kom seg ut av kassa alene tre dager etter, og gutta har omsider også funnet ut at det ikke er så skummelt utenfor den varme kroken sin. Så den siste uken har grinda stått foran kjøkkeninngangen.

Valpene har også vært med på noen korte bilturer siste uka. Jeg har tenkt til å fortsette med det, og trappe opp kjørelengden, slik at de blir vant med bilkjøring. I tillegg har de fått hilse på mange nye mennesker, i alle aldre og fasonger.
Det er mange erfaringer de skal få før de leveres til nye hjem.

lørdag 15. november 2008

Gratulerer med dagen, Didi!

Idag er hun to år! Det blir pølse til middag, tenker jeg!

På onsdag åpnet de første to valpene øynene, torsdag én til, og fredag(igår) åpnet sistemann øynene. Det merkes at de har fått noe annet å tenke på, litt flere inntrykk å fordøye. Nå ligger de ikke bare i en dynge og "koser" hverandre, men har begynt å tøffe seg litt og vise seg for sine søsken... Nå får vi nok se mer personlighet fremover.

Bilder kommer! Må bare få lånt meg et kamera. Utløserknappen på mitt sluttet å virke på lørdag! Blitz har jeg ikke tenkt til å bruke mens øynene deres er så nyåpnet, så det kan bli vanskelig å få tatt bildene før neste lørdag, trenger dagslys...

tirsdag 11. november 2008

Her er fra notatene på fødselsdagen...

...skrevet så godt jeg husker...

Morgenen den 28/10 var Didi omtrent akkurat like søt og morsom som ellers, men oppførte seg kanskje noe underlig. Gikk litt forsiktig kanskje, så seg rundt mer enn hun pleier... Moren min hadde vært hundefødselsvakt hos meg siden mandag, motvillig, siden hun er fryktelig redd for blod og kroppslig søl. Rett før jeg skulle dra til barnehagen(der jeg jobber), så hun at det var noen små våte flekker på sofaen. Jeg ville ikke stresse moder'n, så jeg sa at det kunne godt hende Didi ikke var like tett/renslig som før, nå som valpene tok så stor plass i magen. Jeg tenkte også at dette kunne være fostervann, men dro på jobb uansett i og med at mamma ville ringe hvis noe skjedde..

-16:15 ringte hun og sa at Didi hadde først gått ut en tur i hagen og gjort fra seg masse, så hadde hun løpt rett inn i den minste hundekassa da hun kom inn, og ikke villet gå ut av den. Så hadde hun hørt 4-5 skrik fra Didi i kassa, men ikke klart å se ordentlig om noe foregikk, alt virket rolig, men hun lurte på om fødselen kanskje var igang. "Gå og sjekk i kassa, det er kanskje rier, prøv å få Didi inn på kjøkkenet til fødekassa, og ring meg etterpå!" sa jeg og håpet ikke jeg skulle gå glipp av noe.

-16:20 ringte moder'n igjen og sa hun så noe mørkt i den lille kassa sammen med Didi, "noe mørkt med en liten hvit flekk på". "Er det ÉN? Eller har det kommet FLERE???", nesten ropte jeg i telefonen, mulig jeg sto og hoppet samtidig, inne på avdelingen. De må ha trodd jeg var sprø de foreldrene som hentet barna sine akkurat da. Moder'n sa hun ikke tørte se etter og jeg sa hun MÅTTE, så hun skulle prøve, men alt virket hvertfall greit så langt..

-16;35. Ny telefon fra moder'n. Hun hører småpiping fra kassa, og mener det kanskje har kommet en til! Jeg har bare to barn igjen på avdelingen, så vi rydder i full fart! Så rusler jeg over til avd. ved siden av og spør pent om hun som jobber der kan ta de to barna for meg .."for jeg FÅR VALPER! Akkurat nå!". Hun var så grei og tok dem for meg og så raste jeg derfra, 16:40.
Vel hjemme løftet jeg forsiktig kassa inn på kjøkkenet, og fikk lirket av toppdelen på den. Der lå det ei halvtørr sort liten tispe, med hvit trekant på brystet, og en mye større, klissete våt hannhund som jeg først trodde var bare sort, men som ved nærmere undersøkelse senere på kvelden viste seg å ha en pitteliten flekk på brystet.

-17:30 kommer flere rier, og et lite plask nesten, og tredje valp er født. Didi vasker den godt, hun har gjort alt som en god hundemor skal så langt, og valpen finner frem til melkefabrikken. Ei lita tispe, omtrent like stor som første tispa, med noe hvitt på brystet den også.. Jeg venter til den også dier, det går ganske fort, og så sniker jeg meg til å veie de andre. Første valp er 160g og andre 200g.

-17:50 kommer siste valp, en hannhund, omtrent samme farge og str som den forrige hannen, men med en stor flott tegning på brystet. Det ligner et oksehode! "... del Toro", tenker jeg akkurat da. Stolt navn på en stor, fin guttevalp.

Litt senere får jeg låne de to siste og veier dem til 170g og 195 g.
Hele kullet virket friske og normale, og de spiser sultent. Didi var sliten og rolig, hun hadde fått drukket vann underveis mellom valpene, men ventet med å spise selv til alle valpene var mette og sov. Imens fikk jeg byttet om underlaget til et rent hundeteppe.

Det var en spesiell kveld, veldig artig å se instinktene i tispa ta styringa, hun fikk det til å se så normalt og greit ut.
Får en til å lure litt på alt det rare vi damer gjør når vi venter barn, for å forberede oss på fødselen.

Tenk FIRE små valper, så gøy!

torsdag 6. november 2008

Bilder av kullet

Noen bilder fra fødselsdagen :)





Er fortsatt her!

Har et modem som hikker altfor ofte, så jeg skriver så fort jeg kan og håper det ikke bryter med nettet igjen!

Valpene er friske og sultne og flotte, det er fortsatt ganske rolig i valpebingen. De gjør ikke mye ut av seg, foruten litt søte lyder eller småpiping hvis mor går ut av kassa før de er ferdige å spise...
Ellers er det bare idyll her på kjøkkenet som er blitt gjort om til hunderom frem til jul. Valpene har så langt bare hatt besøk av en kommende valpeeier og bestevenninnen til datteren min, og vi får vel mer besøk i helgene fremover, tenker jeg. Vi tar det rolig i starten. Didi virker som hun er helt avslappet med menneskebesøk, både folk hun kjenner og fremmede, men Spiff har ikke fått komme så nær som vi. Han er nysgjerrig, men synes forøvrig ikke at valpene er særlig tiltalende, han er ikke helt komfortabel med de rare vesenene..
Valpene har blitt veid nesten hver dag siden de kom, bare for å være sikker på at de alle spiser godt, og det gjør de. Tirsdag 4/11, en uke gamle, hadde de doblet fødselsvekten, pluss litt til. Utrolig hvor fort de vokser, jeg må passe godt på at Didi spiser mye og ofte disse ukene så hun har masse melk til dem...
Jeg har tatt en mengde bilder, og kommer til å legge dem ut så fort jeg får sett igjennom og silt ut, ikke lett å se hvem som er hvem på bilder, de ser nesten ut som svarte sokker fyllt med sand eller nosånt.. Men i levende live er det ikke vanskelig å skille på dem, alle har forskjellige tegninger og størrelse, og er litt annerledes i fargen også. Og man kan faktisk høre litt forskjell på stemmene deres allerede!

tirsdag 28. oktober 2008

Nå er de kommet!!!


Didi+Freddy= 4 friske, vakre valper!

To gutter til venstre, 2oo og 195 g, to jenter til høyre, 160 og 170g.

 

Det kan se ut til at to av valpene er sortere og de to andre er en anelse lysere, nesten litt spraglete i nakke/rygg-området. Alle har noe hvitt på bryst og poter/tær slik at man kan se forskjell. Det blir spennende å se hvordan personlighet og lynne det er på dem etterhvert! 

Kan bare si at det var strålende jobbet av den nybakte valpemor, hun fikk det til å se så lett ut. Har notert detaljer, så jeg skal skrive litt mer om fødselen (imorgen?), må bare fordøye inntrykkene litt.

søndag 26. oktober 2008


4 dager til termin!!!!

mandag 13. oktober 2008

Vi har fått en kosegris!

(Øverste bildet er tatt 13/10. Nederste er tatt 13/9.)

De siste to ukene har det skjedd forandringer..
Hun eter tre til fem ganger om dagen nå, alt hun får går ned, jeg varierer med tørr eller våt/varm hundemat, valpefór, div. pølser fra vom og hundemat, kjøtt fra middagene våre. Mellom måltidene får hun snacks som tørka lever, okse"muskel" og slikt . Ting hun bare fnøs av før.
Kroppen hennes er plutselig DIGER, og humøret hennes er helt herlig. Skikkelig kosegris er hun blitt, hun elsker å stjele varme og bli strøket på av folk i sofaen. Hun krever å få oppmerksomhet, og ser rett og slett superblid ut!

17 dager igjen til termin!!!

onsdag 10. september 2008

Dessverre har jeg ikke lyd på kameraet mitt heller, men man kan se at hun tilslutt "spør" pent om å få komme inn; "Det er tross alt litt vått i gresset her altså. Slipp meg inn er du snill!"

mandag 8. september 2008


Å fotografere hunder i fart med mitt håpløse kamera er ikke så enkelt. Å ta "riktige" bilder, av hunden oppstillt er heller ikke piece of cake akkurat, men, men...
Jeg får prøve igjen til helgen. Ingen utflukter eller langturplaner, litt hundeføringshjelp fra min eldste datter, noe godt å spise på til min yngste, så kanskje jeg får til noe...
Utebilder blir alltid penere.
Bare det kan bli bra vær da!
Her er et bilde av den potensielle valpefar, det skarpeste jeg fikk til av omtrent tredve (!!!) bilder jeg tok av han den dagen Didi var på date.

lørdag 6. september 2008

Hun er sulten!!!

De siste dagene har den lille matkresne hunden faktisk begynt å spise!
Didi har siden jeg fikk henne vært rimelig sær og utrolig beskjeden ved matfatet.
Visst er denne rasens utseende smalt og langbent, bygget for fart, men folk som ikke vet at dette er voksne hunder med en litt spesiell fasong, har snakket stygt til meg på tur og lurt på om jeg sulter hunden min.
Jeg har kjøpt mange forskjellige fórtyper - alltid de med høyest fettinnhold, kuvom og annet tilleggsfór fra dyrebutikken, hun har fått blandet maten sin med middagsrester, bløtet knottene i litt utvannet buljong eller saus, og i det siste gått lengre turer for å få opp appetitten. Uten resultat.
Andre italienere jeg har vært borti eter det meste de kommer over, og bryr seg ikke om at magen faktisk ikke har plass til store mengder.


Nå SPISER hun endelig!
Det er et godt tegn.

fredag 5. september 2008

Mens vi venter på valper..

Didi er en italiensk myndedame, snart 2 år gammel, som eies av meg, Linda Mariann.
Didi bor sammen med 2 barn+1 voksen+1 hund til på Skedsmokorset. Den andre hunden er pappaen hennes.
Hun er elegant, nysgjerrig, noen ganger litt forsiktig og rar, noe vimsete, "pratsom", lettlært, og veldig glad i folk, varme og kos. Hun er isabellafarget (omtrent samme farge som en nystekt loff?) med litt hvite tegninger.


28 august var hun på date med en italienerhann ved navn Freddy, og jeg HÅPER nå at hun venter valper!! Freddy er en helsort, frisk og kjekk kar med svært hyggelig og rolig temperament. Han eies av Iselin som bor i Oslo.



I denne bloggen tenkte jeg å skrive litt om hvordan det hele går, og legge inn bilder og slikt etterhvert.



Hilsen Linda Mariann og Didi