lørdag 14. desember 2013

Jeg får stadig forespørsler om valper og om når vi skal ha neste kull.- Jeg må presisere at vi har ingen kull planlagt i nærmeste fremtid, beklager. Det krever full oppmerksomhet over lengre tid, og akkurat nå passer det ikke med arbeidssituasjon og familieliv.
Det er for øvrig mange gode oppdrettere av rasen rundt omkring, og jeg kan tipse om flere som har sunne, flotte hunder. Sjekk for eksempel italienerutvalget.no elle søk på FB etter Italiensk Mynde siden. Mange fornøyde IG-eiere som sikkert kan anbefale flere kenneler.


Litt bilder fra fjoråret



 Lillejenta koser seg med Didi, Uma og Ari(fra Didis A-kull)
 

Meg, Peach, Uma, Didi og Stella. Stella hjelper meg å holde orden i rekkene..
 
 Fem haler! 😃
 

Carmen og Uma på Disen gård, 2012.
 

Umas bror Jack, fra White Stripes kullet.


Umas søster Miila (Little Ghost Jolene), fra White Stripes kullet.
 
 
Uma, flyveren!
 
 
 

onsdag 29. februar 2012

Man trenger ikke finne opp kruttet på nytt..

Det er så mange kloke mennesker der ute som virkelig har tatt seg bryet med å forstå hundene sine. Og med internett får de delt på visdommen også. :)


http://www.rewardingbehaviors.com/

søndag 26. februar 2012

R.I.P. Spiff ♥





Farvel, min kjæreste "pøbel" Spiff, jentenes lille storebror.

Full av kule triks og sære uvaner, du har lært meg så utrolig mye om hunder, både på godt og vondt. Takk for alle feil du har tilgitt meg. Tålmodigheten min har vokst med deg.

Du ble nesten 12 år, en gammel mann var du blitt. 10 valper etter deg, og enda flere barnebarn, i mange farger og gemytt, men ingen riktig så sprø, morsomme, smarte og irriterende som deg.
Du var ganske frisk i kroppen helt til siste året, hadde litt problemer med ledd og syn på slutten, men ellers ikke noe som tydet på at du var gammel. Særlig ikke ditt sprudlende gemytt! :)
Nesten 12 år med hjertet i halsen for dine eiere, jeg trodde alltid et uhell skulle ta deg tilslutt, og fikk dessverre rett, men ante ikke du skulle ha så flaks, så lenge.

Selv om "alle" andre syntes du var en frekk og overivrig fyr var du alltid min gode gutt.

Jeg savner deg fryktelig!

lørdag 14. januar 2012

To valper har reist til sine nye hjem.

To hektiske uker inn i det nye året, nå sitter vi igjen med halvparten av valpene. Først litt oppdatering på de siste ukene.

Uke 1 tok vi bort "gjerdet" rundt valpebingen når noen var hjemme, flyttet avisene mot verandadøra og vi trente mye på lufting slik at de skulle være vant til å gjøre fra seg ute. Takk værgudene for denne milde vinteren. Det at det er litt kaldt ute er egentlig bare bra, så de ikke vandrer avgårde for å utforske verden når vi egentlig bare skal trene dem på å gjøre sitt fornødne. Så fort de har gjort fra seg får de komme inn. Mange korte luftinger, veldig ofte, slik at de har muligheten til å lykkes mange ganger. Ros får de også, ikke for mye for høyt - da glemmer de jo hva de står og holder på med, men selv om de "bare" er valper så ser man tydelig hvilken positiv effekt en blid menneskestemme har på dem.
Vi har også hatt døren på hundekassen stengt om natten siden nyttår omtrent, slik at de må forsøke å holde seg når de sover der inne. Jack var den som pep mest for å komme ut,og han var også den som oftest klarte å gjøre begge deler på en tur om morgenen. De andre måtte gå i to omganger. Jeg sjekker kassa om morgenen, og hvis det er noen uhell der inne skifter og vasker jeg med en gang. Selv om jeg ikke klarer vaske bort alle duftene for en avansert hundenese, så hjelper det at avisene ligger borte ved døren der jeg ønsker de skal markere at de må ut, for der er lukten mye sterkere. Vet ikke hvem av dem det var som skjønte det først, men da avisene bare hadde ligget en halvtime ved døren, første gangen, var det kommet to tissedammer på den uten at jeg hadde fått med meg hvem sine det var. Neste skritt er å ta den helt vekk og ut på terrassen, dette gjør jeg når de alle har skjønt at DETTE er stedet.
Vi har også fortsatt med bilturer denne perioden. Kun en gang en valp har kastet opp, men den hadde da også spist litt lo fra teppet så det ut som. En piper fortsatt litt, tror det er Joey, men vi har nok av tid til å kjøre mer med han før han drar fra oss.

-Lørdag 07.01.12 Fikk Jack og Jolene, som skal hete MiiLa, besøk av sine nye eiere.
-Søndag 08.01.12 Valpene besøkte sin  halvsøster Carma og hennes eiere. Carma var den største tispen fra forrige kullet, ca. 1,7 kg ved 8 ukers alder, nå 34cm høy og akkurat passe tung. Lenge siden hun og Didi har møttes, men så ut til at Carma og Didi kjente hverandre igjen da de hilste på hverandre utenfor, mens valpene lå i reisebagen. Carma syntes det var merkelig å få sitt område invadert av fire små, ville og lekne valper. Hun holdt seg etter hvert i sofaen, som tilskuer på balkongplass, der hun kunne betrakte de små krypene som tilslutt etter mye lek og utforsking, endte opp sovende i hennes(!) kurv.
-Mandag 09.01.12 Minstejenta i huset hadde med seg to femåringer fra barnehagen. De skulle også få møte valpene, som er blitt veldig glad i å hilse på nye mennesker. Med tydelige instruksjoner kan selv barn som ikke er hundevant greie å holde styr på seg når de hilser på valper.
-Tirsdag 10.01.12 Valpene fikk leke med Lego, min onkels Cavalier King Charles Spaniel. http://lego.digitaldias.com/?p=164
-Onsdag 11.01.12 Eldstejenta hadde med seg ei venninne hjem som også fikk hilse på valpene. De ble visst i villeste laget for henne når det var alle på en gang, midt i den verste leke/herje-stunden deres, men Jolene/Miila klarte nok å snu skrekken litt for hun er jo så mild og snill en liten valp. :)
-Torsdag 12.01.12 Tur til veterinæren for chipping og helseundersøkelse attestert med helsebok. Alt vel, friske og fine alle sammen, men vår kjære Joey har ikke tegn på at nøttene har tenkt til å komme ned enda. Vi får krysse fingrene litt til, for han skulle egentlig til avl, men går det ikke så får vi finne en annen løsning på hvem han skal til.
-Fredag 13.01.12 Jolene/MiiLa reiser. Lykke til Mariann og Frank! Håper dere får mange herlige hundestunder fremover med den behagelige lille damen.

-Lørdag 14.01.12 Jack reiser. Lykke til Wenche og Reidar! Håper dere blir like glad i og førnøyd med selvsikre og rolige Jack, som i deres gamle italiener Raff som ble nesten 17 år. Pussig var det også at deres gamle hund hadde samme far som min første italiener!


Vi får ta et valpetreff til sommeren!

Slitsomt å blogge, greit med en pause innimellom...

onsdag 4. januar 2012

Vel overstått juleferie!

I romjulen ringte jeg og bestilte time for chipping og generell helsesjekk av kullet hos veterinæren vår. Leste mye på nett først, fra forskjellige veterinærklinikker og hundesideforumer, om rutinene for vaksine og ble veldig forvirret. Ser ut til at rutinene på vaksinering av valper er forandret siden sist vi hadde et kull. Forrige veterinæren vår insisterte på at det beste for valpene var å få full vaksine ved 8 ukers alder. Nå er det ikke lenger slik de vaksinerer så tidlig fordi nyere forskning viser at valpene har nok antistoffer hvis mor har fulgt godkjent vaksineprogram. De fortsetter også etter fødsel å få immunitet mot sykdommer gjennom morsmelken og antistoffene fra mor. (Omtrent som for menneskebabyer altså.)
Vaksine ved 8 ukers alder har vist seg å ha mindre effekt. Rådet er derfor at de skal ha alle vaksiner ved 12 ukers alder. Håper bare ikke dette gjør at flere som skaffer seg hund dropper vaksinen.
Ormekurene jeg har gitt på samme måte som sist kull var ihvertfall godkjent av veterinæren, ved 2, 4, 6, og (snart også ved 8)ukers alder. Valpene får også med seg hver sin lille ormekur-tube, Banminth vet.2,2 % når de forlater Didi. Jeg pleier å kjøpe med fra Sverige, for der har de det på apotek uten resept slik det var her i Norge før. Time hos veterinær fikk vi 12 januar, da er de akkurat 8 uker.

Raketter på nyttårsaften er ofte en plage for mange husdyr. Vi har som regel feiret sammen med andre folk som har hunder. Når hundene har fått siste turen sin for kvelden kan vi sette de sammen i en eller flere kasser, slik de er vant til om natten, pakker disse godt inn i en dyne eller to og setter på litt musikk i rommet der de er. Hvis radio, pass på at det ikke er midnattsmesse eller bare et prateprogram, for det kamuflerer rakettene dårlig. Noen ganger har vi også vært inne og vært sammen med hundene og hatt på musikk, det har også gått bra. Noen hunder kan godt tåle bråket fra fyrverkeri og slikt hvis de er rolige av natur (og eieren er det også), men det beste er vel egentlig om man slipper ta sjansen på at det skal gå bra. Første italieneren min hadde jeg bare hatt en drøy uke før det var nyttårsaften, og hun brydde seg ikke, sovnet i armene mine rett før kl. tolv. Didi liker ikke rakettene, og siden hun oftere sniker seg unna valpene for litt alenetid nå lot jeg henne ligge på sofaen med Spiff, under tre tepper, og det gikk greit. Jeg satte på musikk i stua ca 23:30, valpene fikk et lite varmt måltid servert rett før tolv, og var mer opptatt av mat og musikk enn andre lyder utenfra. Vanligvis får de ikke mat så sent, det var bare for å distrahere dem.

Da er juleferien overstått og vi er tilbake i vanlige rutiner, plusser stadig på noen nye for valpene, som f.eks at de nå sover med kassen stengt og luftes med en gang de begynner å våkne om morgenen. Dette er for å hjelpe dem på vei mot å lykkes i do-treningen. De har vært vant til å gå ut av kassen og finne seg et sted på eller i nærheten av avisene for nattlige utslipp. I tillegg til at jeg ofte har skiftet tepper og slikt i sove-området, har Didi også fjernet flere av uhellene der inne. Nå er de nødt til å holde seg om natten, og ser ut til å fungere godt så langt. Under morgenluftingen er de raske og flinke og får mye ros og får komme inn så fort de har fått gjort begge deler. Regner ikke med de skal være husrene ved overtakelse 8 uker gamle, men hvertfall med godt utgangspunkt for den videre treningen.

video

En annen ting de har vendt seg til er å ha på halsbånd. Ikke fordi dette er så vanskelig å lære, men for at de skal slippe altfor mange nye ting samtidig når de kommer til nye hjem. Jolene, Uma og Joey fikk prøve halsbånd først, jeg har bare to vanlige halsbånd som er små nok og et hjemmelaget. De "klødde" veldig på dem i ca. 15-20 min., så gikk det greit resten av dagen. Da det ble Jacks tur likte han det ikke og pep og gråt i starten, han brukte litt tid på det gufne båndet. Vi måtte leke med han, fant frem noe godt han kunne tygge på og fikk han til å tenke på andre ting så han glemte båndet. Etterhvert gikk han over til "kløen" han også, og etter noen timer brydde det han ingenting at han hadde det på.
De tures om å ha på bånd annenhver dag, to valper av gangen, og bare når vi får fulgt med på dem. Har sett valper og unghunder før med bittelitt for stort bånd som setter fast framfoten innenfor halsbåndet, da får de fort panikk. Valper ER utforskende og klønete, og havner jo oftere i rare situasjoner. Er blitt mye å passe på her etterhvert, og spesielt når man har flere å følge med på.
Jolene, Uma og Jack. Reisebagen er også fin som lekestativ, i "hengekøyen" på toppen trives de godt.
Om ikke lenge reiser første valp, bare halvannen uke nå, det blir veldig rart når det bare er en igjen, men fint at Didi får trappet ned jobben med dem også. De er villere når de leker, og ordentlig bajaser når de får komme ut fra området sitt. Tryggeste for dem er definitivt ikke å bæres for mye, da kan en valp fort sprelle seg ut av hendene dine og ramle og slå seg. Sett deg heller ned på gulvet, her overfalles man av glade valper og de er helt herlige å leke med. Vi subber mye når de er ute, for akkurat som andunger følger de oss gjerne rundt i leiligheten, her må man snu seg og sjekke terrenget før man tråkker videre...
Joey sjekker om han er høy nok.

Joey vil helst være utenfor med oss, og kommer alltid først frem når jeg roper på dem.



Jack og Joey..

Ser trangt og behagelig ut dette! Foran peisen, så klart.
Her gir Spiff opp...



...