..De vil så gjerne ha litt julegodter..

Hos veterinæren...

Forrige mandag(15/12) var de små hos veterinæren, Skedsmo Dyreklinikk bruker vi. Didi var ute i bilen, for jeg tenkte det var lurest når de fikk sprøyter og slikt, at ikke mors engstelse skulle smitte over på dem.

De fikk chip og grunnvaksine; mot valpesyke, hepatitt, parainfluensa og sykdom forårsaket av parvovirus. Den ene veterinæren fortalte at det er mange oppdrettere som bare tar én av disse vaksinene på sine valpekull og kaller det grunnvaksine når de annonserer, men likevel tar full pris for valpen. Jeg velger altså å ta "full pakke", for totalt er det jo rimeligere for oppdretter å gjøre det på et helt kull og så heller bake det inn i prisen på valpen.

De ble også undersøkt fysisk og fikk med seg helseattest. Må si han var veldig grundig når han kjente og klemte rundt på de små kroppene, men valpene var rolige og snille hele tiden. Fikk veldig skryt for fine, trygge valper mens vi var der!

Så var det ut på venteværelset mens papirarbeidet ble gjort. Der var det fremmede hunder og noen katter.  Valpene var ute av reisekassa én og én, uten mor i nærheten, og de gikk rett bort for å hilse, var like blide uansett størrelse (Chihuahua og Grand Danois) på hunden de hilste på. Kattene så de nesten ikke, for de satt jo stille i reisekasser, men det var mye spennende lukter i rommet.

Barna mine gruer seg værst, men nå er tiden snart inne... Nå virker det som alle valpene har et nytt hjem å komme til. Jentene skal til Rasta og Økern før julaften, en gutt skal til Romsås 1ste juledag, og den siste store flotte gutten skal reise nesten så langt som til Mo I Rana rett over nyttår! Synes det er bra at ikke alle forsvinner på én gang, både for Didi og oss folk i huset, for det vil bli litt rart uten dem alle her, løpende rundt som raketter eller liggende i en haug sammen med de voksne hundene foran peisen.

Blir så kjedelig på kjøkkenet i lengden..

Carma har fått tykkere halsbånd siden jeg hadde litt tid tilovers...

Her koser de seg ved siden av meg på stua. Akkurat løpt rundt som små raketter i 10-15 min, så da jeg satt meg ned ved pc'n tok de en liten pause. Mossy og Prikken, eller Frekken som vi har begynt å kalle han i det siste, som ligger med hodet oppå mamma.

Ute i snøen...

I helgen har de har fått prøve seg ute på snøen. De virket mest av alt forundret over det uvante underlaget, et par av dem måtte smake på dette hvite kalde, og i løpet av et minutt hadde alle tisset... Ble nok litt kjølig, ja.
De fikk "halsbånd" på fredag, røde til jentene og sorte til guttene. (Nå blir det lettere for deg å se forskjell neste gang du kommer, Catrine!) "Mamma, de ser ut som i "Happy feet", sa eldstedattern min. De løp rundtom på gulvet mens bakbena steppet hele veien etter. Det var råfestlig, men før jeg rakk finne frem kameraet og filme dem var de ikke så opptatt av det lenger, så synd. Halsbåndet er bare en tynn fingerheklet bomullstråd, og de får den på mens vi er hjemme. Tenker å gjøre båndet gradvis tykkere så det ikke blir altfor uvant med ordentlige halsbånd etterhvert.
Ellers kjører vi bil jevnlig og er stadig og hilser på "fremmede" hunder. (Jeg kjenner jo til de hundene, vet de er greie og har vaksiner i orden.)

Bilder igjen, endelig.

De to øverste bildene er av den sorteste og største gutten, "Arrigato" eller Prikken som vi kaller han til hverdags..
De to nederste er den litt lysere "Aron del Toro", som igrunnen ikke var spesiellt lysten på fotosession den dagen.
Tispene skal jeg se om vi kan ta flere bilder av snart også, men siden de begge er bortlovt har jeg tatt flest bilder av guttene til nå.

Det er nesten to uker siden de åpnet øynene, og utrolig mye har skjedd siden da...
I starten smøg de forsiktig rundt, så seg om som om de var i tåke, og prøvde å gå med magen løftet fra bakken, noe som slett ikke var så enkelt, men det gikk med mange knall og fall. Festlig å se på hvertfall. Nå er de slett ikke så klønete lenger. Da vi hadde besøk i helgen spaserte de fint omkring, og nå, bare noen få dager etter løper, og til og med hopper de litt også.

Da de var tre uker fikk de smake mat; varme, bløtede knotter blandet med litt kefir, most til en grøt, namnam, så det ut til. Veldig raskt etter fant jeg ut at de faktisk mye heller ville ha Didi's mat, som er mer kjøttbasert. De var mye ivrigere når den maten ble satt frem enn når grøten kom på gulvet. Så nå får de litt av begge deler. Det er fremdeles mye melk hos mor, og nå vokser de som bare det!
Den største jenta, "Carma" begynte å komme ut av kassa og utforske på egenhånd omkring samtidig som maten ble introdusert. Hun gikk rundt på kjøkkenet og utforsket sitt nye territorie og fant fort ut hvor maten sto, vann smakte ikke så værst det heller. "Mossy", minstejenta kom seg ut av kassa alene tre dager etter, og gutta har omsider også funnet ut at det ikke er så skummelt utenfor den varme kroken sin. Så den siste uken har grinda stått foran kjøkkeninngangen.

Valpene har også vært med på noen korte bilturer siste uka. Jeg har tenkt til å fortsette med det, og trappe opp kjørelengden, slik at de blir vant med bilkjøring. I tillegg har de fått hilse på mange nye mennesker, i alle aldre og fasonger.
Det er mange erfaringer de skal få før de leveres til nye hjem.