"Who's your daddy?"

Har blitt spurt av flere om Stefan, pappaen til valpen. Selv om bloggen hans ikke er aktiv ligger det masse bilder og innlegg her..
http://stefanitalienskvinthund.blogg.se/

Link også til SKKs database, fyll ut navn; Skogsville's One White Stripe, ikke glem den lille apostrófen, at det er hannhund og hvilken rase; italiensk vinthund.
http://kennet.skk.se/hunddata/Hund_sok.aspx trykk på registreringsnr og så stamtavla.

Didis stamtavle kan man finne på NKKs Dogweb, dessverre må man være medlem for å få tilgang, men denne stamtavlen er mer utfyllende og riktig enn den som ligger på italienerutvalget sine sider. Link til disse ligger nederst på bloggen her.

Litt av hvert fra sykesengen.

(Mens jeg venter på at influensa og ørebetennelse skal gi slipp på meg, går tiden fortere om man har noe å gjøre...)

Jeg har hatt italiener i 18 år, og mange jeg kjenner har etterhvert også falt for disse små hundene.

Mitt første møte med en italiener imponerte meg ikke akkurat, enda jeg ønsket meg hund. Jeg husker jeg tenkte "pinnedyr" og dømte raskt, kun basert på utseendet. Etter noen få møter til var jeg helt solgt, for et fantastisk stilig vesen, det ville jo passet meg perfekt med en slik liten hund, dårlig plass som jeg hadde og hele tiden på farten.

Lille julaften '94, fikk jeg min første italiener Cirka, og hun var virkelig den perfekte hund, selv om hun åpenbart ikke hadde utstillingspotensiale. Hun var med meg overalt, var en ganske åpen og rolig hund, hilste pent og ble venn med alle, stakk aldri av, og var så klok og leste nye hunder og mennesker rundt seg på fornuftig måte.

Cirka døde 10 år gammel av en type kreft som spredte seg raskt på tross av medisinering. Jeg tror ikke jeg finner en så nydelig hund igjen, hun er dypt savnet.

Etter å ha hatt noen iggies må man fort innse at de er store personligheter alle som en, ikke vanskelig å bli glad i. Deres tydelige kroppspråk og åpenbare hengivenhet til sine eiere, de morsomme sprellene de finner på og særegenhetene hos hvert individ gjør dem til en spennede rase man ikke blir lei av.

Det er en ganske unik rase, som på tross av sin lille størrelse er svært raske og elegante. Om sommeren ligger de og nyter solen, og er de inne flytter de seg i rommet etter hvor solstrålene treffer. De elsker å løpe når forholdene ligger til rette for det, f.eks. en stor flat gressplen eller en tom fotballbane, og er gjerne med på tur overalt. Vintertid eller når det regner sidelengs gjelder det å bli fort "ferdig" så man kan komme inn i en lun og varm stue igjen, gjerne under et teppe eller på et fang. Dette er ikke rasen som trives best med å holde følge med en skiløper om vinteren, men selvfølgelig fins det individer som også liker og tåler den slags aktiviteter. Gode, nyttige klær med riktig fasong begynner å bli lettere å få tak i også, på nett fins det mange som syr spesiellt til mynder, og noe kan være greit å ha når man må begi seg ut i dårlig vær. Den beste matchen er å ha eiere som ikke er for glad i rufsevær heller. ;)

Jeg ønsker veldig at de fire små til Didi alle skal havne i riktige hjem. At deres fremtidige eiere har satt seg godt inn i hva det vil si å ha ansvaret for en slik liten tass, og at det er hjem med mye omsorg og vilje til å tilpasse seg valpens behov. Hvis du har tenkt på å få deg en valp, fortell gjerne litt om deg selv og familiesituasjonen dere kan tilby valpen. Husk at dette er en hund som kanskje lever i 12-15 år, ofte like lekne og kvikke hele livet, og alltid i behov av en "flokk" rundt seg som bryr seg.

De har allerede vist litt av sine personligheter, men ukene fremover blir spennende og vi håper vi finner en god match til hver av valpene. Det ser ut til at vi selv har forelsket oss i den ene tispevalpen som ligner mest på Didi, så det er nok henne vi beholder. Derfor er hun ikke med på bildene/filmen denne gangen.

Mat, mat, mat...

Valpene får prøve fór.

Siden torsdag har de spist litt hver dag, tørrfór for valper, bløtet i kokende vann, blandet med litt kefir.

De første to dagene ble det bare prøvesmaking for Jack&Jolene, som måtte overtales med mating fra skje og et par fingre. Joey&Mini fikk smaken med én gang og spiste som bare det. Ser det veldig tydelig når man sammenligner vektøkningen på alle fire de siste dagene. Etterhvert har vi øket på litt med mat-mengdene, dette ser de ut til å regulere bra selv.

Første prøvesmak:

Personligheten deres begynner å bli ganske tydelig nå. Det har hele tiden vist seg ganske tydelig at Mini-D og gutta er mer frempå under spisingen, mens Jolene er ganske beskjeden av seg. Hun startet opp som størst, (bra morkake), men er nå iferd med å bli forbigått av Mini-D som var minst.

De går noen turer hele gjengen utenfor kassa hver dag der jeg bare observerer, og blir også tatt ut en og en og for litt kos og for å se hvordan de oppfører seg alene. Da viser det seg mye av det samme som spisingen hele tiden har vist.

• Joey, cremehannen, ser ut til å være ganske rolig og fornøyd uansett hvor han er. Han spaserer og titter nysgjerrig rundt seg, går ut og inn av kassa, og er blitt veldig opptatt av maten. I starten spiste han litt beskjedent, men siste uken har han tatt for seg både av morsmelk og "grøten".
• Jack, den sorte hannen, var førstemann som gikk ut av kassa selv, går lenger unna enn de andre, virker veldig uredd og aktiv, men sier tydelig fra når han er frustrert fordi han ikke finner veien tilbake. Han har hatt størst vektoppgang helt frem til grøten ble servert, og er en sterk og flott hann, veldig leken.
• Jolene, den grå tispen var den siste som våget seg ut av kassa på eget initiativ. Hun har vært beskjeden ved matingen hele tiden, og klønet litt før hun skjønte dette med grøten. Nå virker det som hun liker det. Utenfor kassen søker hun fort et fang der hun kan få sitte og bli kost med, men har begynt å vise interesse for å utforske litt mer nå. Trives best der det er lunt og varmt.
• Mini-D, creme-tispen startet som minst, men har vært ganske aktiv siste uken. Grøten likte hun med en gang. Hun går gjerne en liten tur utenfor og snuser borte ved Didis matfat. Ser misunnelig på gjennom sprinklene når moren spiser. Virker litt frekk og livlig, veldig nysgjerrig på omgivelsene.

Alle valpene er veldig tillitsfulle, kjelne og greie å ta ut og Didi låner dem gjerne bort korte perioder. Vi passer på å hilse pent på Didi før vi "spør" om å låne med oss en valp eller to, tar aldri alle på en gang. Didi sniker seg ofte ut på stua om kvelden og vil ha egentid sammen med oss. Gamle Spiffen (bestfar til valpene) er veldig nysgjerrig på dem, men respekterer Didis område selv om hun ikke er der og passer på hele tiden. Han fikk et par tydelige advarsler fra henne første uken, da han kom inn på kjøkkenet, men etter det ser et ut til at han skjønte tegninga.

Her er litt fóringsbilder fra lørdag...

Tuslende utenfor bingen...

Ble aldri lyst nok til å ta bilder uten blits idag. Derfor filmet jeg litt istedenfor. :)

Den store stelledagen dette: Alle valpene+Didi+Spiff= 24 labber. 108 klør er klippet! +tannpuss på Didi! Flink jeg...

27 grader celsius i bingen. Alt vel.

"Joey" åpnet øynene sine igår, alle de andre er iferd med å åpne dem idag, "Jolene" er sist med sine små mys. Tar bilder av dem (uten blits for å skåne øynene litt i starten) på lørdag formiddag tenker jeg, så får vi se om dagslys fra vinduet er bra nok for kameraet.
Vi har hatt flere besøk av familie og venner de siste ukene, litt for å venne Didi til flere besøk ettersom valpene blir større. Hun er full av instinkter, og vi passer på at hun "godkjenner" de som kommer inn før de får hilse på valpene hennes. Hannhunden Spiff, valpenes bestefar har såvidt fått audiens siste uken på kjøkkenet der Didi passer valpeburet. Alle andre er helt iorden. Didi kommer oftere ut på stuen om kveldene også, hun vil fortsatt ha mye kos og oppmerksomhet fra oss innimellom alt stell og mating av kullet sitt.

Valpene blir bare finere og finere for hver dag, kjenner det blir tøft å skilles fra denne gjengen etterhvert.